Herold

Diskusjonen om 1. mai bør ikke bare handle om én enkelt dag. Den bør handle om hva slags kalender vi ønsker – og hvilke dager som faktisk gir mening i samfunnet vi lever i.

Forslaget om åfjerne 1. mai fordi dagen har mistet sin relevans, reiser et større spørsmål: Hvor konsekvente er vi i hva vi velger å feire – og hvorfor?

Når KrFUs leder Ingrid Olina Hovland argumenterte for å fjerne 1. mai som offentlig fridag fordi dagen ikke lenger oppleves relevant for folk flest, setter hun fingeren på noe viktig.

Ikke nødvendigvis om 1. mai alene, men om hva en helligdag faktisk skal være.

For dersom opplevd relevans skal være kriteriet, blir det vanskelig å stoppe diskusjonen ved én dag.

For mange nordmenn er 1. mai først og fremst en fridag.

Det samme gjelder imidlertid flere av våre etablerte helligdager.

2. påskedag, 2. pinsedag og 2. juledag har for mange et svakt eller uklart innhold.

De er en del av tradisjonen, men ikke nødvendigvis av bevisstheten.

Dersom vi begynnerå fjerne helligdager fordi de har mistet sin opprinnelige betydning, må prinsippet anvendes konsekvent. Da holder det ikke å peke på én dag som politisk uønsket, samtidig som andre – like lite forståtte – får stå urørt.

Spørsmålet er derforikke først og fremst hva vi skal fjerne, men hva vi ønsker å beholde – og eventuelt erstatte.

En mulighet som sjelden diskuteres, er å knytte flere av årets merkedager til naturens egne vendepunkter. I et land som Norge, hvor lys og mørke i stor grad former både hverdagsliv og kultur, fremstår dette som nærliggende.

Før kristningen av Norge – en prosess som blant annet fant sted under Olav Tryggvason og Olav den hellige – var årets rytme tett knyttet til slike naturlige overganger. Høytidene markerte ikke bare tro, men også livsvilkår.

Poenget er ikke å erstatte én tradisjon med en annen, eller å avvise religiøse høytider. Men dersom vi først åpner for å fjerne etablerte dager med begrunnelse i manglende relevans, bør vi samtidig diskutere hva som faktisk oppleves meningsfullt i dag.

Det kan innebære å bevare dager som fortsatt har tydelig historisk eller kulturell forankring – som 1. mai – samtidig som man vurderer om enkelte av de mindre tydelige helligdagene kan erstattes eller omformes.

Å løfte fram merkedager som vintersolverv og sommersolverv vil ikke være knyttet til én bestemt tro eller politisk tradisjon. Tvert imot kan slike dager fungere samlende, nettopp fordi de tar utgangspunkt i noe alle forholder seg til.

Diskusjonen om 1. mai bør derfor ikke bare handle om én enkelt dag. Den bør handle om hva slags kalender vi ønsker – og hvilke dager som faktisk gir mening i samfunnet vi lever i.

Hvis relevans skal være kriteriet, må det gjelde mer enn bare én dato. Ellers blir det ikke en prinsipiell diskusjon – men et selektivt oppgjør med tradisjoner man ikke lenger liker.

Andre saker fra dt.no

Vil fjerne hver fjerde politiker

Derfor vil Lina bli ordfører: – Dagens styre skaper uro og gir oss dårlig rykte

Derfor vil Lina bli ordfører: – Dagens styre skaper uro og gir oss dårlig rykte

Sveins undertekst bruk