Næringspolitikk i naturvernfrakk
Sp-representant MagnusWeggesrud forsvarer Øvre Eikers nye naturmangfoldplan – og det høres forlokkende ut. Han snakker om kunnskap, bærekraft og å etterlate jorda i bedre stand.
Men les nøye:hvert eneste argument peker mot færre restriksjoner, mer hogst og svakere kommunalt handlingsrom. Klimapåstanden hans er feil på to punkter. Rødlistetallene er selektivt plukket. Og «hverdagsnatur» – et begrep for den naturen folk faktisk bruker – avfeies som trollskogromantikk.
Dette er ikke en tale for naturen. Det er næringspolitikk i naturvernfrakk.
Unnlater å nevne
Han skriver at norske skoger binder halvparten av landets klimagassutslipp «fordi de er aktivt skjøttet». Begge deler er galt. Andelen er rundt en tredel – og det årlige karbonopptaket har faktisk gått ned siden 2009, blant annet som følge av økte utslipp fra hogst og tredød. Forskningen er mer sammensatt enn han gir inntrykk av.
Han bruker rødlistetall selektivt. At 685 trua arter er negativt påvirka av manglende slått og beite, er korrekt. Men for trua arter som lever i skog, er skogbruk hovedårsaken til at de havner på rødlista – noe han behendig unnlater å nevne.
«Hverdagsnatur»
«Hverdagsnatur» avfeies som uvitenskapelig og sammenlignes med «trollskog». Men begrepet handler ikke om vern – det handler om å ha et planspråk for den naturen folk ferdes i til daglig: nærskogen, kantsonene, bekkedalene. At flertallet valgte å ta det ut, gjør ikke planen bedre. Det gjør den blindere.
Weggesrud presenterer en falsk motsetning: enten aktiv bruk og levende bygder, eller vern og stillstand. Vitenskapen tegner et annet bilde. Biologisk mangfold og menneskelig velferd er ikke motpoler – de er forutsetninger for hverandre.
Planen Øvre Eiker har vedtatt kan godt være god, den. Men innlegget som forsvarer den, er ikke et forsvar for naturen. Det er et forsvar for uforstyrret næringsdrift på skogbunn.