Herold

De foreslåtte kuttene i opplæringstilbudet ved Buskerud videregående skole har skapt mye debatt og engasjement. Det er bra og viktig. Dette betyr noe for folk, samfunn og næringsliv i området. De gode argumentene for å sikre tilbudet valgte et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, FrP og Venstre å lytte til, og med det skaper vi ro og forutsigbarhet for elever, foresatte og ansatte.

Gode nyheter for Buskerud vgs: Flertallet setter en stopper for kuttene

Men. Debatter som dette blir det flere av i årene som kommer. I dag har vi litt over 9000 elever i den videregående skolen i Buskerud. Frem mot 2040 vil dette reduseres med ca. 1500 elever, ifølge statistikken. Nedgangen er allerede i gang, med 100 færre søkere i år enn i fjor. Slik er trenden i de fleste fylker. Dette innebærer også reduserte inntekter. Det må vi forholde oss til og vi går nå i gang med en grundig prosess, som vil gå over flere år.

Noen ganger er det også helt riktig å legge ned klasser, eller å fjerne tilbud ved enkelte skoler. Hvorfor? Fordi vi ikke kan utdanne ungdom til arbeidsledighet. Vi må tilpasse særlig yrkesfagstilbudet etter hva som er behovet der ute og finnes av arbeidsplasser. Her er den nære kontakten med næringslivet og kommunene ekstremt viktig. Dette er et viktig skille mellom grunnskole og videregående opplæring.

I arbeidet fremover blir både kunnskapsgrunnlaget og en inkluderende og god prosess viktig. Det samme med forutsigbarhet og medvirkning. Debatten kan heller ikke kun handle om tall. Her må tre mål være førende. 1. Hvordan får vi et best mulig tilbud der flest mulig fullfører og består? 2. Hva er kompetansebehovet der ute? 3. Hva bidrar til attraktive lokalsamfunn i hele Buskerud?

Den enkleste løsningen er ofte å sentralisere og legge ned. Hvis det er konklusjonen fra start, vil vi mislykkes. Her må vi lære av feilene Innlandet gjorde. Desentraliserte tilbud er viktig skal vi ha levende bygder. Vi kan ikke ha alle tilbud over alt, det skjønner alle, men vi må klare å sikre en bredde. Vi må derfor også tenke nytt og kreativt. F.eks. må vi se hvordan vi kan se opplæringstilbud i sammenheng mellom ungdom og voksne, opplæring må skje mer på tvers av utdanningsprogram og mer modulstrukturerte tilbud kan også være en løsning.

På Buskerud vgs. jobber de nå med løsninger for å utvikle tilbudet og tenke nytt. Til neste år er det flere søkere enn plasser til Helse- og oppvekstfag, samtidig ser vi at mange herfra søker seg til påbygg etter 2. året istedenfor å gå ut i lære. Kanskje for å få en mer praktisk vei inn i sykepleieryrket? Dette skjer samtidig som Modum kommune ikke får tak i nok lærlinger til helsesektoren. Kan løsningen på det være å tilby Studiespesialisering med helsefag? Kanskje vi da får kanalisert de som ikke ser for å gå ut i lære etter to år på Helse- og oppvekstfag inn her isteden?

Kjemper mot skole-kutt: Frykter at 16-åringer tvinges på hybel eller timelange bussturer

Diskusjonen, debatten og prosessen er allerede i gang. Denne må flest mulig delta i, slik at vi til slutt ender opp med å gjøre grepene som er riktige både for elevene og samfunnet rundt.

Avslutningsvis: Rammene er ikke skrevet i stein. Det er gode argumenter for at inntektssystemet til fylkene må endres. Fullføringsreformen innebærer at flere elever vil bruke lenger tid i videregående opplæring, og at fylkeskommunene får et betydelig større ansvar for voksne i opplæring. Dagens inntektssystem, som i stor grad er knyttet til antall 16–18-åringer, fanger ikke opp denne utviklingen godt nok. Dette er et strukturelt problem som alle partier bør jobbe sammen om inn mot Storting og regjering.