Elden reagerer kraftig pÄ klausulering i Forsvarssak: Siktede vet ikke grunnlaget for siktelsen
Forsvareren mener Ăkokrim hemmeligholder for mange dokumenter for siktede. â Dette er et kjempeproblem, sier Advokatforeningen.
Saken oppsummert:
- Forsvarer John Christian Elden kritiserer Ăkokrim for Ă„ klausulere dokumenter for siktede i saken
- Ăkokrim mener at klausuleringen er et nĂždvendig tiltak for den pĂ„gĂ„ende etterforskningen
- Elden fÄr stÞtte av Forsvarergruppa i Advokatforeningen, som ber Riksadvokaten Ä komme pÄ banen
- Advokatforeningen har gjentatte ganger tatt opp problemet med pÄtalemyndigheten og Riksadvokaten
I slutten av april ble to ledere og en innleid konsulent i Forsvarsmateriell (FMA) pĂ„grepet og siktet for grov Ăžkonomisk utroskap av Ăkokrim.
En av de siktede, en avdelingsdirektĂžr i FMA, har fortsatt ikke forklart seg i saken.
Det mener forsvareren hans blir umulig, dersom han ikke fÄr se dokumentene som viser hva saken handler om.
â I den situasjonen vi stĂ„r i nĂ„, er det verken mulig for ham Ă„ forklare seg pĂ„ en meningsfull mĂ„te, eller forsvarlig for meg som forsvarer Ă„ medvirke til avhĂžr, sier forsvarer John Christian Elden til NRK.
â Det er vanskelig Ă„ forstĂ„ hvorfor Ăkokrim i denne saken velger klausulere sakens dokumenter nĂ„r det er vĂ„rt syn at det er i strid med bĂ„de lovens ordlyd og lovgivers intensjon, sier forsvareren.
Elden sier hans klient Þnsker Ä forklare seg, sÄ fort han forstÄr hva han er anklaget for.
Dette er saken:
Ăkokrim etterforsker to separate saker som begge er tilknyttet anskaffelser i forsvarssektoren.
Sak om grov Ăžkonomisk utroskap:
I slutten av april ble en avdelingsdirektÞr, en leder og en konsulent i Forsvarsmateriell (FMA) pÄgrepet og siktet for grov Þkonomisk utroskap. Alle tre nekter straffskyld. Kort tid etter ble de siktede lÞslatt.
AvdelingsdirektÞren er den eneste som ikke har forklart seg i saken. Forsvarer John Christian Elden er tydelig pÄ at klienten Þnsker Ä forklare seg, men at det ikke er mulig ettersom siktede ikke fÄr se dokumentene i saken fordi de er klausulert.
Sak om stĂžtte fra Nansen-programmet:
Tidligere i Ă„r ble en bedriftsleder og en forsvarsansatt siktet for lignende forhold. Bedriftslederen er siktet for Ăžkonomisk utroskap, mens den forsvarsansatte er siktet for misbruk av offentlig myndighet. Begge nekter straffskyld.
Det etter at selskapet har mottatt stĂžtte fra Nansen-programmet, som skal sikre donasjoner fra norsk industri til Ukraina.
Advokat Frode Sulland i Advokatfirmaet Sulland, som forsvarer en av de siktede, mener at Ăkokrim sin praksis er «uheldig og kritikkverdig».
â Det skjer fra starten i tilnĂŠrmet alle saker, sier han til NRK.
â Vi forventer at klausuleringen oppheves ganske snart, legger han til.
Ănsker forklaring basert pĂ„ hukommelse
Politiadvokat Johan LĂžken i Ăkokrim bekrefter at de siktede ikke har fĂ„tt innsyn i straffesakens dokumenter.
â De siktede er gjort kjent med siktelsene i saken, og har anledning til Ă„ avgi forklaring om det siktelsen gjelder, skriver LĂžken i en e-post til NRK.
â Vi benytter oss av klausulering nĂ„r etterforskningen kan skades hvis siktede gis innsyn i dokumentene, legger LĂžken til.
Politiadvokat Johan LĂžken i Ăkokrim understreker at de siktede kan forklare seg ut ifra siktelsen mot dem.
Fungerende avdelingsdirektĂžr for juridisk avdeling i Ăkokrim, fĂžrstestatsadvokat Trude Stanghelle, understreker at det er Ăžnsket at siktede forklarer seg basert pĂ„ eget minne.
â Vi Ăžnsker at siktede skal kunne forklare seg basert pĂ„ egen hukommelse â ikke basert pĂ„ detaljer fra saksdokumentene. En forklaring avgitt fĂžr siktede har sett bevisene vil ofte vurderes som mer pĂ„litelig i retten, sier Stanghelle til NRK.
Hun understreker at siktede fÄr en beskrivelse av hva vedkommende er anklaget for gjennom siktelsen.
Siktede fÄr se alle saksdokumentene etter hvert, noe som er i samsvar med straffeprosesslovens regler, ifÞlge Stanghelle.
Ăkokrim mener at klausuleringen er i samsvar med regelverket.
â Svekker rettssikkerheten
Elden mener Ăkokrim har klausulert langt flere dokumenter enn det er lov til ifĂžlge straffeprosessloven.
â PĂ„talemyndigheten har de senere Ă„r tillagt seg en vane om Ă„ klausulere dokumenter i et omfang som innebĂŠrer at siktede i praksis nektes innsyn i det faktiske grunnlaget for anklagene.
â Lovgivers intensjon har vĂŠrt Ă„ sikre at en siktet skal ha reell mulighet til Ă„ forstĂ„ hva han er anklaget for, nettopp av hensyn til kontradiksjon, retten til forsvar og en rettferdig rettergang. NĂ„r slikt innsyn ikke gis, blir det umulig Ă„ vite hva man skal forklare seg om, og dermed ogsĂ„ vanskelig Ă„ bidra til Ă„ opplyse saken og finne sannheten.
Han mener Ăkokrims anklager framstĂ„r som uspesifiserte, og at de ikke har grunnlag i siktelsen.
â Etterforskningen burde vĂŠrt langt klarere spisset mot det den faktisk gjelder. NĂ„r innsyn holdes tilbake samtidig som etterforskningen ikke mĂ„lrettes, er det en reell risiko for at den tar retning av irrelevante spor, sier Elden.
â Dette svekker rettssikkerheten for den siktede, legger han til.
Opplever klausulering av «alt»
Elden fÄr stÞtte av Forsvarergruppa i Advokatforeningen.
â Min erfaring som forsvarer er at alt klausuleres. Det har blitt hovedregelen i alle saker, og Advokatforeningen er ekstremt misfornĂžyd med det, sier leder Mette Yvonne Larsen til NRK.
â Vi synes vi bare mĂžter veggen, sĂ„ dette er et kjempeproblem. For ti Ă„r siden var det nesten ingen saker som var klausulert, annet enn drap og voldtekt. Men nĂ„ skjer det i alle saker.
Stanghelle opplyser at det ikke fÞres statistikk over «hvor ofte politiet holder tilbake saksdokumenter». Hun kan derfor ikke kommentere om dette skjer oftere enn tidligere.
Mette Yvonne Larsen leder Forsvarergruppa i Advokatforeningen, som reagerer og ber Riksadvokaten komme pÄ banen.
Larsen sier foreningen har tatt det opp med pÄtalemyndigheten og Riksadvokaten flere ganger de siste Ärene.
â Jeg har ikke vĂŠrt oppnevnt som forsvarer en eneste gang pĂ„ mange Ă„r uten at alt har vĂŠrt klausulert.
Selv har hun klienter som har vÊrt siktet i mÄnedsvis uten Ä fÄ innsyn i sakens dokumenter. Hun trekker ogsÄ fram en klient som er for ung til Ä straffes, som ikke fikk vite grunnlaget for mistanken fÞr avhÞr.
â Det er en helt uforstĂ„elig utvikling, sier Larsen, og ber Riksadvokaten komme pĂ„ banen.
Mangler statistikk over bruken
Riksadvokaten har tidligere drĂžftet bruken av klausulering med Advokatforeningen, bekrefter statsadvokat Sarah Rytterager til NRK.
Rytterager mener at man ikke kan slÄ fast at bruken av klausulering er Þkende, ettersom det ikke fÞres statistikk over «hvor ofte og i hvilket omfang mistenkte nektes innsyn i straffesaksdokumenter».
â Vi registrerer at forsvarerne er opptatt av utviklingen, og vi vurderer lĂžpende om politiets praksis foranlediger tiltak herfra, herunder om teknologiske lĂžsninger kan bidra til Ă„ effektivisere hĂ„ndteringen av spĂžrsmĂ„l om klausulering i straffesaker, sier statsadvokaten.