Når turparadiset raseres – hvem har ansvaret?
Området rundt Sandungen har i generasjoner vært et av Askers viktigste turområder. Nå fremstår det som rasert. Er dette virkelig slik vi vil forvalte marka vår?
Jeg har gått tur i Vestmarka i mange år. Som så mange andre askerbøringer har Sandungen vært et naturlig mål – et sted for ro, teltliv, bading og gode opplevelser på tvers av generasjoner. Derfor var det et trist syn som møtte meg nylig.
Området rundt Sandungen, som tidligere var et idyllisk skogsområde, fremstår nå som kraftig preget av skogsdrift. Store flater er hugd ned, og det som før var et naturlig og innbydende turområde, oppleves nå som åpent, oppstykket og lite tiltalende. Stubber, kjørespor og fravær av vegetasjon preger landskapet.
Dette er ikke bare en estetisk endring – det handler om opplevelsen av marka.
For mange av oss er Vestmarka ikke bare skog. Det er et rekreasjonsområde, et fristed, et sted for barnas første telttur og for etterlengtet ro i en travel hverdag. Når slike områder endres så drastisk, mister vi noe mer enn trær.
Er dette en måte vi ønsker å forvalte våre viktigste turområder på?
Det burde være naturlig med strengere hensynssoner rundt etablerte og mye brukte utfartsmål som Sandungen – ikke nødvendigvis fullstendig vern, men tydelige begrensninger på hvordan og hvor det kan hugges.
Reels til alle saker
Seriøse aktører som drifter skog, skal følge skogstandarden PEFC ((Programme for the Endorsement of Forest Certification) som blant annet sier:
- Kantsoner med trær skal bevares langs vann og tjern.
- Det skal tas hensyn til stier, løyper og mye brukte turområder.
- I viktige friluftsområder skal det brukes mer skånsomme driftsformer.
- Hugst skal tilpasses slik at landskapsopplevelsen ikke forringes unødig.
Likevel fremstår området rundt Sandungen i dag som hardt rammet av flatehugst.
Når vi vet at det finnes både regelverk og praksis som kan ivareta friluftsliv bedre – blant annet gjennom markaloven og sertifiseringsordninger i skogbruket – hvorfor blir ikke disse hensynene i større grad brukt rundt så viktige turområder som Sandungen.
Hvem har ansvaret for å sikre at dette faktisk følges opp?
Dette handler ikke om å stoppe all skogsdrift, men om å bruke sunn fornuft der folk faktisk ferdes.
Vestmarka er en av Askers viktigste naturressurser – ikke bare økonomisk, men sosialt og helsemessig. Når slike områder forringes, bør det ikke skje uten debatt.
Jeg håper flere engasjerer seg i denne saken. Hvis vi ikke sier ifra nå, risikerer vi at flere av våre mest verdifulle turområder blir behandlet på samme måte.
Sitat Thue
Rundt Store Sandungen
Variert tur i Vestmarka