Herold

Debatten om ny integreringsstønad handler i bunn og grunn om hvilket samfunn vi ønsker å være.

Vil vi ha en integreringspolitikk som gir mennesker reelle muligheter til å lykkes eller en politikk som stiller strengere krav, men samtidig øker risikoen for fattigdom?

Forslaget om å gjøre integreringsstønaden mer differensiert og sterkere knyttet til aktivitet og progresjon presenteres som et nødvendig tiltak for å få flere raskere ut i arbeid. Arbeid er avgjørende for inkludering og selvstendighet.

Men veien dit er ikke lik for alle.

Og den kan ikke forseres uten konsekvenser.

Jeg skriver dette som lokalpolitiker for Sosialistisk Venstreparti – og som innvandrer.

I Bodø vet jeg hva det betyr å starte på nytt.

Uten språk.

Uten nettverk.

Uten en enkel vei inn i arbeidslivet.

Du starter ikke på lik linje med alle andre. Du starter bak.

Derfor er den første tiden avgjørende.

Introduksjonsstønaden er ikke en bonus. Den er grunnmuren.

Den gir mennesker mulighet til å lære norsk, kvalifisere seg og komme i arbeid. Den gir rom til å fokusere på framtid ikke bare på hvordan man skal klare neste måned.

Svekkes denne tryggheten, svekkes også muligheten til å lykkes.

Dette handler ikke om å være mot krav. Krav er nødvendig. Men krav uten reelle muligheter virker mot sin hensikt.

Vi vet også at barns levekår påvirkes av foreldrenes økonomi. Fattigdom rammer helse, læring og deltakelse. Samtidig viser forskning at økonomiske insentiver alene har begrenset effekt når det fortsatt finnes barrierer i arbeidsmarkedet.

Studier fra Jon Rogstad Midtbøen (2024) viser at søkere med minoritetsbakgrunn har lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju – selv med like kvalifikasjoner.

Da treffer ikke kutt der problemet er. De treffer familiene.

Skal flere i arbeid, må vi gjøre mer av det som faktisk virker: god norskopplæring, tett oppfølging, reelle jobbmuligheter og trygghet i startfasen.

Som innvandrer vet jeg én ting:

De fleste vil bidra. De fleste vil jobbe. De fleste vil høre til.

Da må vi også gi dem en reell sjanse. For oss i SV er dette enkelt: Vi bygger folk opp ikke ned. For når vi svekker starten, svekker vi også framtiden.

Og det er et valg vi ikke har råd til å ta.