Når kommunestyret 21. mai skal avgjøre framtiden til Bolsøya skole, skjer det på bakgrunn av et saksframlegg som framstår langt mindre solid enn administrasjonen ønsker å gi inntrykk av.

Bolsøya skole: Et beslutningsgrunnlag med store hull

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Da vi flyttet tilbake til Møre og Romsdal og etablerte oss på Bolsøya for 7–8 år siden, hadde vi aldri sett for oss at barna våre en dag skulle bli busset bort fra nærskolen for å gå på skole i brakkebygg på Vågsetra. Det er med vantro vi følger utviklingen i saken.

FAU-leder Sara Pernille Ulvestadbakken stilte et sentralt spørsmål i Romsdals Budstikke den 29.04:

«Når de kun har utreda utbyggingsalternativer, er det da egentlig i tråd med det politikerne mente?»

Det spørsmålet fortjener et svar.

Vedtok politikerne egentlig nedleggelse?

Vedtaket fra 2024 sa at skolene skulle samordnes administrativt, men at:

«Skolestedene opprettholdes inntil behov for læringsareal ved Vågsetra barne- og ungdomsskole er ferdig utredet med ulike alternative løsninger.»

Problemet er at kommunen i praksis kun har utredet ulike måter å bygge ut Vågsetra.

Det som ikke er utredet er:

• alternative skolegrenser
• frivillig elevvalg mellom skolene
• bruk av Bolsøya skole som avlastning av Vågsetra skole
• framtidig behov ved synkende elevtall
• hva nærskolen betyr for lokalmiljø og barnas oppvekst

Det er vanskelig å se at dette oppfyller intensjonen om å vurdere «ulike alternative løsninger».

Hvorfor er ikke alternative skolegrenser vurdert?

I dag er det en god del familier på Skålahalvøya som har barn i Bolsøya barnehage. For mange av disse kunne det være naturlig å fortsette et skoleløp ved Bolsøya skole.

Vågsetra er en samlokalisert barne- og ungdomsskole med elever fra 1. til 10. trinn på samme område. Ved en sammenslåing vil skolen få rundt 350 elever totalt.

For mange små barn kan dette oppleves som et stort og uoversiktlig skolemiljø.

Bolsøya skole representerer noe helt annet:

• et mindre og oversiktlig miljø
• nærhet mellom elever og voksne
• Roligere og tryggere uteområder
• trygg overgang inn i skoleløpet for de yngste elevene

Dette perspektivet er fraværende i saksframlegget.

Saksframlegget undervurderer risiko

Administrasjonen presenterer sammenslåingen som en løsning som skal gi store framtidige besparelser, men beregningene bygger på flere usikre forutsetninger som stabile elevtall, lave renteutgifter og begrensede framtidige vedlikeholdskostnader.

Saksframlegget viser selv til at elevtallet ser ut til å falle etter 2031. Det reiser spørsmålet om det er riktig å investere rundt 30 millioner kroner i brakkebygg nå, når behovet for kapasitet kan bli mindre på sikt.

Dokumentet erkjenner også at den såkalte paviljongen, som huser 1. til 3. klasse, vil trenge større renovering om 10–15 år, noe som betyr nye framtidige kostnader.

Trafikk og skyss framstår også som undervurdert. Vågsetra har allerede trafikale utfordringer, og det er satt av skarve 2,5 millioner kroner til trafikksikring.

Til tross for et tynt håp om besparelser, presenteres konklusjonen som om den er åpenbar.

En skole er mer enn kvadratmeter og budsjett

Det mest opprørende for mange av oss som bor på øya, er kanskje likevel hvor lite saksframlegget sier om hva Bolsøya skole faktisk representerer av immaterielle verdier. Skolemiljøet er tett knyttet til naturen, kulturlandskapet og nærmiljøet på Bolsøya, og dette brukes aktivt som en del av undervisningen. I forrige uke var barna på kuslipp på Ellingsgård, fredager er ofte turdag i nærområdet, og skolen er flink til å koble uteundervisning med lokalhistorie på en enestående måte. I Sandvika får elevene undervisning om naturfag i fjøra.

Dette er kvaliteter som vanskelig lar seg måle i kroner og øre, men som har stor verdi for barnas trivsel, læring og tilhørighet. Likevel er disse verdiene fraværende i vurderingene i saksframlegget. Når kommunen snakker om «barnets beste», burde nettopp slike forhold stå sentralt.

Elevtallsutvikling framover

(Basert på kommunens egne prognoser omtalt i saksframlegget)

Estimert elevutvikling

Trend:

Stabilt fram mot 2030,

deretter svak nedgang.

Dette reiser et naturlig spørsmål: Hvorfor bygge ut betydelig kapasitet når elevtallet innen kort tid ser ut til å gå ned?

Estimerte framtidige kostnader ved sammenslåing

30 mill \| Startinvestering brakkebygg

15-20 mill \| Framtidig renovering paviljong (2035–2036)

2,5 mill \| Trafikksikkerhet (gjelder kun på og avstigningspunkt)

0,5 mill \| Skysskostnader per år

Kommunen framhever framtidige besparelser ved sammenslåing, men saksframlegget viser samtidig til betydelige investeringer og framtidige kostnader. Flere av kostnadene er usikre og kan bli høyere enn det som nå er lagt til grunn.

Alternativ modell med fortsatt bruk av Bolsøya skole

Scenario:

• Bolsøya skole beholder 1.–4. trinn
• 20 elever per trinn etter gjennomføring av fritt skolevalg på Skåla og Bolsøya/justering av skolegrense.
• Totalt 80 elever
• Eksisterende skolebygg brukes videre

Kostnadsmodell – fortsatt drift på Bolsøya

Nyinvesteringer: Nei

Lånebehov: Lavt

Vedlikehold: Lavt

Utnyttelse av eksisterende bygg: Høy

Bærekraft: Høy

Dette alternativet er aldri reelt utredet av kommunen, til tross for at det kunne bidratt til å avlaste kapasitetspresset ved Vågsetra og samtidig tatt vare på eksisterende skolebygg og de unike verdiene nærmiljøet på Bolsøya har å by på.

Vi trenger et bedre beslutningsgrunnlag

Ingen bestrider at kommunen må bruke penger ansvarlig.

Men når alternative løsninger ikke er utredet, viktige samfunnsverdier er svakt vurdert, elevgrunnlaget snart er synkende, framtidige kostnader er uklare, og innbyggerne opplever mangelfull medvirkning, da er det legitimt å stille spørsmål ved om saken faktisk er godt nok belyst? Er administrasjonens saksfremlegg i tråd med politikernes bestilling?

Saksframlegget som nå ligger på bordet framstår ensidig fokusert på økonomi, der samlokalisering på Vågsetra i praksis presenteres som den eneste løsningen. Samtidig er det betydelig usikkerhet knyttet til den faktiske økonomiske gevinsten. I stedet for å se Bolsøya skole som et problem som må avvikles, burde kommunen vurdert hvordan skolen kunne vært en del av en helhetlig løsning for barna og familiene på både Skåla og Bolsøya.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal