Personvernhelvete
Tek-selskapene gnir seg i hendene nÄr regjeringen vil ha aldersgrense pÄ sosiale medier.
Regjeringen vil beskytte barn pÄ nett. Det er et legitimt mÄl. Problemet er virkemiddelet.
Katrine pÄ 13 Är Þnsker Ä opprette en profil pÄ TikTok. Med regjeringens forslag mÄ hun faktisk bevise alderen sin. Det samme mÄ faren, lÊreren, naboen, du og jeg nÄr vi skal inn pÄ noen av disse plattformene.
«Regjeringens forslag gÄr i feil retning»
Det er her problemet ligger.
For at TikTokskal kunne slippe henne inn, eller stenge henne ute, mÄ alderen kontrolleres. I praksis betyr det BankID, pass, ansiktsskanning eller en annen form for identifikasjon. Uansett metode skapes et nytt punkt der identitetsdata mÄ overleveres til noen.
Det er et personvernhelvete.
Kanskje lurer Katrine pÄ hvorfor jeg synes dette er sÄ ille. Hvorfor er det skadelig at en tjeneste vet hva hun gjÞr pÄ mobilen sin? Svaret er enkelt: Data gir makt. NÄr andre har mye informasjon om oss kan de pÄvirke, utnytte eller begrense.
Et eksempeler anbefalingsalgoritmer. De avgjÞr hvilke videoer vi ser, hvilke konflikter vi dras inn i, hvilke kroppsidealer vi mÞter, og hvilke politiske eller kulturelle miljÞer vi eksponeres for. Slike systemer er allerede bygget pÄ enorme mengder atferdsdata.
Med regjeringens forslag kan dataen knyttes til hvem du er, eller hvor gammel du er. Da kan dataen om Katrine bli mer presis, mer verdifull og farligere om den lekkes, selges eller misbrukes.
«Det er et personvernhelvete»
Det er derfor personvern stÄr sÄ sterkt i europeisk lovgivning. GDPR bygger pÄ en enkel idé. Det skal ikke vÊre fritt frem Ä samle inn informasjon om mennesker bare fordi teknologien gjÞr det mulig.
I et demokrati skal man kunne lese, sÞke, diskutere og organisere seg uten Ä fÞle seg overvÄket. Regjeringens forslag gÄr i feil retning.
NÄr staten sier at sosiale medier mÄ ha aldersverifisering og legger ansvaret pÄ teknologiselskapene, fÄr Facebook, Google, Snapchat og TikTok enda mer kontroll over oss.
Forslaget gjĂžr anonymitet til unntaket og lavterskel deltakelse vanskeligere. Det gjelder varslerne, ungdommen som utforsker egen identitet, den politisk engasjerte, Katrine, moren hennes, deg og meg.
Det absurde er at regjeringen tilsynelatende har mer tillit til at teknologigigantene gjĂžr denne jobben selv enn til norske, demokratiske institusjoner.
«Data gir makt»
Datatilsynet har allerede advart mot at aldersverifisering kan bli langt mer inngripende enn det hĂžres ut som.
De peker blant annet pÄ at alle brukere mÄ verifisere alder, og at slike systemer kan pÄvirke anonymitet, ytringsfrihet og fÞlelsen av Ä kunne bevege seg fritt pÄ nett. Det virker likevel ikke som om disse innvendingene har fÄtt nok vekt.
I dag kan Katrine opprette en konto uten Ă„ vise legitimasjon. Plattformen vet hva hun gjĂžr, men ikke nĂždvendigvis hvem hun er. Det er ikke perfekt, men det er en barriere.
Med det nye forslaget fÄr selskapene som tjener penger pÄ Ä vite mest mulig om oss, oppgaven med Ä ta inn informasjon om akkurat hvem vi er for Ä sjekke alderen vÄr.
De fÄr tilgang til informasjon som kan bryte den barrieren. Hvordan de lÞser det, fÄr de i stor grad ogsÄ bestemme selv.
Samtidig har de Þkonomiske insentiver til Ä gjÞre nettopp dette, og EU har vist at disse selskapene ikke akkurat er forbilder nÄr det gjelder personvern.
Teknologiselskapene fÄr enda mer kontroll over oss, skriver kronikkforfatteren. (Bildet.)
Jeg skjĂžnner godt Ăžnsket om Ă„ beskytte barn.
Likevel kan ikke lÞsningen vÊre Ä bygge en digital kontrollport for hele befolkningen, og deretter be de samme teknologiselskapene som skapte problemet om Ä passe pÄ nÞkkelen.
Hvis staten fÞrst mener at alder mÄ verifiseres, hadde det ikke vÊrt bedre om en offentlig eller uavhengig norsk lÞsning kunne bekreftet om brukeren er over eller under aldersgrensen?
Uten at vi mÄdele navn, fÞdselsdato eller dokumentasjon med plattformen. Eller enda bedre, kunne ikke regjeringen regulert selve problemet?
Anbefalingsalgoritmene, det endelĂžse skrollet og designet for maksimal skjermtid.
«Forslaget gjÞr anonymitet til unntaket»
Staten kunne stilt krav til hvordan algoritmene fungerer, begrenset avhengighetsskapende design, og krevd uavhengig revisjon av anbefalingssystemene.
Da hadde de angrepet kjernen av problemet, uten Ă„ kreve at hele befolkningen viser legitimasjon i dĂžra.
Barn fortjener beskyttelse pÄ nett. Voksne og barn fortjener ogsÄ et godt personvern. En stat som tar begge deler pÄ alvor, bÞr ikke gi mer makt til de samme selskapene den egentlig skulle begrense.
Hvor lurt er det Ä holde tenÄringer borte fra sosiale medier? Regjeringen foreslÄr 16-Ärs aldersgrense.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.