Herold

*Tak over hodet, kåken, residens, hjem. Kjært barn har mange navn og det er få ting som er så kjært som et trygt og sikkert sted å bo, som du vet du kan bo i neste måned også. Et sted å legge fra seg og slappe av når dagen er omme symboliserer både trygghet og frihet og er en av de mest grunnleggende behovene vi må dekke for at folk skal leve gode liv. *

*Men, vi står *nå overfor en generasjon som møter større usikkerhet i boligmarkedet enn vi har sett i Norge på veldig lang tid. Dagens unge kan ikke ta for gitt at de finner seg et sted å bo der de vil bosette seg og mange tviler på at de noen gang vil få en fot innenfor boligmarkedet og eie noe eget. Dette er en utfordring som vi også er kjent med i Tromsø.

*Tromsø er en by *som skal være full av liv, energi og aktivitet. Det skal være unge mennesker som ønsker å skape noe større, og som skal tørre å drømme stort. Det skal være en by hvor man kan utvikle seg og ha god tilgang på alle slags læringsmuligheter. Likevel ser vi nå at mange unge må flytte til utkanten av byen for å kunne leve i den. Som en by bygd på skuldrene av unge mennesker som kommer hit for å studere og jobbe, så er dette en totalt uakseptabel situasjon.

I lokale medier dukker det regelmessig opp historier om unge mennesker som sliter med boligjakten, eller rett og slett må velge bort Tromsø på grunn av situasjonen slik den er i dag. For noen er det ikke en gang et valg, som Ahmad (26), som vi kunne lese om i sommer. Han måtte legge fra seg drømmen om å flytte hit fordi han ikke fant et sted å bo.

Eller Camilla (32), som til tross for fast jobb som sykepleier på UNN, nesten ikke har alternativer i boligmarkedet og må bo på 25 kvadratmeter med sønnen sin.

*Det går også *utover de aller yngste som må finne et sted å bo. Nemi (16) på 16 år fortalte tidligere i år at hun måtte prioritere jobb foran skole for å ha råd til å bo i Tromsø – stipendet dekker ikke engang husleia.

True North 2026

*Dette er ikke *enkeltskjebner. Det er symptomer på en boligkrise som presser unge ut av Tromsø og ut av fellesskapet.

I Tromsø har antallet korttidsutleier på Airbnb økt mye på få år. Samtidig står mange kommunale og private planer for bygging av ungdomsboliger på vent.

Resultatet? En by som blir mindre tilgjengelig for de som skal forme framtida her.

*Når Tromsø *i 2026 er Europeisk ungdomshovedstad, skal vi vise hvordan ungdom kan være med å utvikle løsninger, ikke bare bli rammet av problemene. Boligsituasjonen er derfor en av hovedsatsingene i True North 2026. Det handler ikke bare om murstein og kvadratmeter, men om bo- og blilyst. Om å kunne slå rot, bidra i lokalmiljøet og se for seg en framtid her nord.

*Unge må få *reell innflytelse i planleggingen av boligområder og byutvikling, og ungdomsråd bør i større grad involveres i boligstrategien og fremtidig planlegging for kommunen. Myndighetene bør stille krav om ungdomsboliger i alle nye boligprosjekter, på samme måte som det allerede stilles krav til miljøhensyn og universell utforming. Som en universitetsby er også gode, rimelige studentboliger en viktig del av vår boligmiks og det må være nok studentboliger av god kvalitet tilgjengelig i Tromsø.

*Samtidig kan *etableringen av “unge boliglaber”, der arkitekter, studenter, gründere og ungdom sammen utvikler nye boformer som deleboliger, mikroleiligheter og generasjonsmiks, bidra til mer innovative løsninger. Til slutt må Husbankens og kommunens støtteordninger styrkes slik at unge faktisk har mulighet til å kjøpe eller leie bolig tidlig i karrieren og uten å være avhengige av full jobb ved siden av skole og studier.

*Dette handler *ikke bare om å bygge flere boliger, men om å bygge en by der ungdom får plass, påvirkning og framtidstro.

*Hvis vi vil *at ungdom skal bli værende i nord, må vi gi dem mer enn vakre ord.Vi må gi dem nøkler til egen framtid og tillit til å bruke dem.