Herold

Norges Automobil-Forbund slår alarm.

De fleste har hørt om at fly har en såkalt «svart boks» som registrerer alle data om flyets bevegelser - data som kan brukes for av avklare årsaker etter en eventuell ulykke.

Fra 7. juli 2024 har det vært et EU-krav om at alle nye biler også må ha en slik «svart boks», eller Event Data Recorder (EDR), som det egentlig heter.

Det er det mange bileiere som ennå ikke har fått med seg. Boksen registrerer fortløpende kjøretøyets hastighet, g-krefter, motorturtall, sjåførens bruk av blinklys, brems og gass, bremsestrekning, hvordan kollisjonsputene løses ut og andre forhold som kan være relevante for å finne årsaken til en ulykke.

Dataene i boksen blir fortløpende overskrevet av nyere data. Oppstår det en ulykke, vil sensorer oppfatte dette og lagre de nyeste dataene i boksen.

Nøyaktig hvor mange som har en slik boks nå er usikkert, men Bilimportørenes Landsforening (BIL) anslår at det er minimum 332 000 biler.

Skal forhindre ulykker

Målet med en slik boks er ikke først og fremst å avklare et skyldspørsmål, men at dataene skal bidra til å kunne finne årsaken til alvorlige ulykker. Det igjen vil kunne gjøre at tiltak settes i verk for å unngå ulykker i framtida.

Guro Ranes, trafikksikkerhetssjef i Statens vegvesen, bekrefter at de får slike data:

- Vi får slike ulykkesdata fra blant annet Volvo, samt en del europeiske data. Vi ønsker et regelverk som gjør at vi kan få data også fra andre bilprodusenter. De er viktige i jobben vi gjør med å analysere årsakene til alvorlige ulykker, sa Ranes under årskonferansen til Opplysningsrådet for veitrafikken nylig.

Krasjet i en vegg

I etterforskningen etter en ulykke i Trondheim i vinter, der en eldre bilfører kjørte sin Volvo inn i veggen på et kjøpesenter, ble data fra EDR-enheten brukt for å avklare årsaken til ulykken. I etterkant oppsto det strid om dataene som Volvo ga til politiet, viste om sjåføren hadde tråkket kraftig på gasspedalen eller ikke, rett før ulykken. Det var også strid om sjåføren hadde svingt til høyre eller venstre, skrev NAF-bladet Motor.

Trond Helge Myrvang, servicemarkedssjef i BIL, sier til DinSide at det er klare regler for hvem som kan få tilgang til dataene fra bilen.

- Politi og påtalemyndighet kan hente ut EDR-data ved alvorlige trafikkulykker. Da kreves det et rettslig grunnlag i form av for eksempel etterforskning av en straffbar handling, eller ved alvorlig personskade eller dødsfall. Også ulykkesgranskere som Statens havarikommisjon eller Statens vegvesen har tilgang til disse dataene, forklarer Myrvang.

Han forteller at andre kan få slike data etter samtykke fra bileieren. Dataene sier noe om bilens tilstand, ikke hvem du er eller hvor du har kjørt.

- Vi er bekymret

Norges Automobil-Forbund er bekymret for hvordan dataene fra EDR-boksen tolkes og brukes. Det forteller pressesjef Ingunn Handagard til DinSide:

- Det er i utgangspunktet politiet som bestiller hvilke undersøkelser som skal gjøres av en bil etter en ulykke og Statens vegvesen som gjør undersøkelsene. Tradisjonelt har det vært dødsulykker og andre alvorlige ulykker som blir gransket på denne måten, men vår oppfatning er at data avleses oftere og oftere nå, sier Handagard og fortsetter:

- Databoksen gir ikke et komplett bilde av hva som har skjedd i forkant av en ulykke. Vi har en klar bekymring knyttet til bruk av data fra EDR-boksene, spesielt hvordan de blir tolket i rapporter Statens vegvesen avgir til påtalemyndighetene.

Bruks av forsikringsselskapet

Hun forklarer at det kreves høy kompetanse for å tolke disse dataene og at de ikke gir en fasit på hvordan ulykken skjedde:

- Det er bilprodusentene som definerer tolkningen av dataene. Det er varslet at det skal vedtas en «standard» i EU for dette, men foreløpig er det produsentene selv som må hjelpe tredjeparter som politi/påtale, Statens vegvesen og eventuelt forsikringsselskaper med tolkningen av sine egne data, sier pressesjefen i NAF til DinSide.

- Vi mener dette er et område der det er viktig med mer kunnskap raskt. Det gjelder både testmetoder, verktøy for undersøkelser av moderne biler, kunnskap om mulige feilkilder og begrensninger i tolkningen av data.

Fagsjef Tor Hefre i Gjensidige opplyser at de ved behov bruker data fra bilenes sikkerhetssystemer i forbindelse med skadeoppgjør.

– Per nå henter Gjensidige ut informasjon som lagres i styreenheten til airbagene. Denne enheten lagrer data om fart, akselerasjon, gasspådrag, bilbeltebruk, styrevinkel på hjul etc. Vi kan også hente ut en del informasjon fra bilnøkkelen, for eksempel om når den ble brukt sist. Informasjonen er svært nyttig sammen med for eksempel skademeldinger og vitnebeskrivelser, sier Hefre.

Forsikringsavtaleloven slår fast at forsikringstakere skal gi alle opplysninger som er relevante for oppgjøret i skadesaker. Dette går også frem av vilkårene i bilforsikringen.

– Undersøkelser må naturligvis bli utført i tråd med lover og regler. Vi skal for eksempel varsle bilens eier før vi henter ut elektroniske data. Da informerer vi om hensikten med undersøkelsen og hva den kan gi svar på.

Han forteller at Gjensidige sjelden opplever at bileiere motsetter seg en slik undersøkelse.

– Alle parter bør være interesserte i korrekte skadeoppgjør, sier Hefre.