Hvorfor ødelegge for rekrutteringa til ambulansefag?
Plus
Er det uinteressant å rekruttere og beholde dyktige ambulansearbeidere ute i distriktene?
Alle som fulgte med på realityserien 113 på NRK så at ambulansetjenesten er karakterisert av oppdrag som krever høy grad av selvstendighet, evne til å gjøre gode kliniske vurderinger og foreta/ta riktige beslutninger for pasienten.
Kvalitetskravene til helsehjelp i akutte situasjoner forutsetter både faglig trygghet og personlig modenhet. Å sikre en trygg og forutsigbar akuttberedskap i både små og store kommuner er ikke enkelt, og nå har fylkespolitikerne i utvalg for kompetanse gjort et uforståelig vedtak som kan ødelegge god rekruttering til yrket.
Elever som starter på ambulansefag har i utgangspunktet tatt et voksent valg. De velger ei linje som er vanskelig å komme inn på og som er krevende teoretisk. I lys av endring i akuttforskriften og krav om bemanning av ambulansetransport stilles det i dag krav til kompetanse og førerkortklasser som omfatter både klasse C1 og kode 160.
Det betyr at elever som går direkte fra VG2 til læretid uten å ha nødvendig alder og dokumentert erfaring, får betydelige begrensninger. De kan ikke inngå i operativ tjeneste på en forskriftsmessig måte, og vil dermed få redusert tilgang til den praksisen som er nødvendig for å oppnå fullverdig opplæring.
Det betyr at manglende fartstid og erfaring kunne medføre at de ikke kan oppfylle kravene til nødvendige førerkortklasser ved avsluttet læretid. I praksis vil det hindre dem fra å tiltre ordinære stillinger i ambulansetjenesten.
Da endring i akuttforskriften kom, foreslo vi ved Senja vgs et VG3-år og fikk opprettet et påbyggingsår med ambulansefag høsten 2016. Elevene som hadde fullført og bestått VG2 fikk dermed oppfølging i et fagmiljø helt frem til de kunne søke lærlingeplass.
Det er dette påbyggingstilbudet utvalg for kompetanse har valgt å legge ned fra neste skoleår. Det innebærer at våre elever må opprettholde sin motivasjon og kompetanse på egenhånd, spredt rundt i fylket, uten lærebøker, undervisning eller fagmiljø i ett år før de eventuelt søker lærlingopptak.
Erfaring viser at dagens VG3-år bidrar til gradvis utvikling av nødvendig yrkesmodenhet før lærlingperioden. En reduksjon av dette modningsløpet vil svekke både elevenes faglige utvikling og pasientsikkerheten i operative situasjoner.
Ambulansefag ble i 1996 godkjent som eget fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, og i 1997 startet Troms fylke opp sitt første kull, som ett av de første fylkene i landet med dette tilbudet. Siden oppstart har ambulansefaget hatt en formidabel (faglig) utvikling. Universitetssykehuset Nord-Norge HF- UNN overtok alt ansvaret for ambulansetjenesten i 2006. UNN har siden bygget opp og organisert en svært desentralisert tjeneste.
I til sammen 28 år har vi to arbeidet som lærere her på ambulansefag ved Senja VGS. Vi har bred innsikt i hvordan ambulansetjenesten drives rundt om i fylket. Elevene våre blir godt mottatt både i bygd og by med en beundringsverdig profesjonalitet fra de UNN-ansatte.
I en hektisk hverdag ønsker tjenesten alle lokale, fremtidige ambulansearbeidere velkomne. Spesielt i distriktet ser de ansatte viktigheten av at elevene bli ivaretatt, utfordret og inkludert, og det å rekruttere ungdom med tilhørighet til distriktet er særdeles viktig!
Ambulansefagutdanningen er i sin natur spesialisert og rettet mot én tjeneste. Vår modell med VG2 ambulansefag og VG3 påbygg med ambulansefag sikrer at vi beholder elevene frem mot søknad om lærlingeplass med tilgang til mer praksis, lærebøker og undervisning. VG2 og VG3 samhandler og motiverer hverandre i et fagfellesskap over to år.
Vi ser at de få som ikke ønsker/får lærlingeplass i stedet motiveres til høyere utdanning innen helsefag. Konsekvensen ved å fjerne VG3 påbygg på Senja vil påvirke rekrutteringsgrunnlaget til ambulansetjenesten negativt og rasere fagfellesskapet på fylkeslinja.
Skoleåret 2024/2025 fikk vi beskjed om at ambulansefag, som er fylkets eneste linje skulle legges ned. Misvisende påstander om rekruttering ble kraftig dementert av ulike aktører i den akuttmedisinske tjenesten i vårt fylke. Fylkespolitikerne valgte da å høre på UNN som formidlet et stort behov for ambulansearbeidere i mange år fremover. Vi trodde dermed at ambulansefaglinja vår var berget.
For to uker siden fikk vi plutselig beskjed om at påbyggingsklassen er lagt ned av utvalg for kompetanse. Også her har misvisende påstander florert om hvorfor påbyggingslinjen for ambulansefag ble opprettet av fylkespolitikerne i 2016. Ingen har kontaktet oss for å få konsekvensene belyst.
Med bakgrunn i de overnevnte forhold bes det om at utvalget gir særskilte uttalelser og utdyper vurderinger knyttet til følgende punkter:
1. Er det ikke viktig å rekruttere lokal ungdom med interesse for faget som har lyst å etablere seg og være en ressurs i egen hjemkommune?
2. Er det uinteressant å rekruttere og beholde dyktige ambulansearbeidere ute i distriktene?
3. Er det uinteressant å høre om hvorfor elevene på vg2 ambulansefag ønsker å gå påbygg med ambulansefag?
*4. *Hvorfor ønsker våre politikere å skape usikkerhet om utdanningstilbudet og dermed ødelegge for rekruttering inn til ambulansefag?