Herold

Miljødirektoratet ruller ut nesten en million kroner til tre konkrete Larvik-prosjekter.

Kampen om de statlige klimakronene har vært hard i år. Totalt ble det søkt om 239 millioner kroner, mens potten kun var på 130 millioner.

Da fasiten ble lagt fram, sto Larvik kommune igjen som en av de store vinnerne i Vestfold.

Hele tre lokale prosjekter har passert nåløyet, og det nye rådhuset, Martineåsen og en nyskapende ombrukssentral får nå drahjelp fra staten.

Til sammen ruller det nå 930.000 kroner inn på kommunekontoen, øremerket disse prosjektene.

Smartembed for https://www.op.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=89892

Mindre bruk og kast

Den største enkeltsummen – på 330.000 kroner – går til prosjektet «Ombruk i samspill».

Her ønsker kommunen å se på muligheten for en egen ombrukssentral for byggematerialer og inventar, gjerne i samarbeid med ulike aktører – som for eksempel Fontenehus Larvik, frivilligsentralen og områdesatsingen på Torstrand.

Miljødirektoratet legger ikke skjul på at de har stor tro på planene:

– Det er positivt at Larvik kommune vil øke ombruk av byggevarer og annet inventar. Dersom tiltaket blir realisert, vil det kunne bidra til å øke levetiden på produkter som er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn. Dette er et viktig grep for å sette gjenbruk i system, slik at bygningsmaterialer som ellers ville blitt kastet, heller kan brukes på nytt i andre prosjekter, skriver de.

Prosjektet skal koble klimaarbeid sammen med sosiale oppgaver som arbeidstrening og språktrening.

Statens penger skal nå brukes til å finne ut hvordan kommunen i praksis kan drive en slik sentral, hvor den bør ligge og hvem de kan samarbeide med.

Viktige hensyn for nytt rådhus

Også det planlagte rådhuset i Torget 1 får en solid dytt i ryggen.

Med 300.000 kroner i støtte skal kommunen kartlegge hvordan kolossen på Torget kan rehabiliteres på mest mulig klimavennlig vis før den planlagte innflyttingen i 2029.

– Bygg- og anleggssektoren har et stort potensial for å redusere klimagassutslipp. Prosjektet har høye klimaambisjoner og omfatter flere klimatiltak, og kan øke kompetansen om klimaløsninger i kommunen og byggenæringen, lyder vurderingen fra direktoratet.

De oppfordrer samtidig Larvik til å se kartleggingen i tett sammenheng med Martineåsen-utbyggingen for å få størst mulig utbytte av de statlige midlene.

Høye ambisjoner for Martineåsen

Den samme summen – 300.000 kroner – går til å kartlegge klimatiltak for det nye omsorgssenteret på Martineåsen.

Byggingen henger sammen med nedleggelsen av Søbakken, og første byggetrinn legger opp til 96 heldøgnsplasser og ti forsterkede demensplasser.

Miljødirektoratet roser kommunens høye klimaambisjoner.

Pengene skal brukes til å finne ut hvordan senteret kan bygges med grønne materialer og utslippsfrie maskiner. Direktoratet mener dette forarbeidet gjør det mye enklere for kommunen å stille de riktige miljøkravene når byggeoppdraget skal ut i markedet.

En del av en nasjonal satsing

Totalt får 123 prosjekter i norske kommuner og fylker støtte i denne runden.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at lokalt arbeid er nøkkelen for å nå Norges klimamål.

– Skal vi klare å kutte klimagassutslippene i Norge, er det viktig at både stat og kommune jobber sammen. De nye Klimasats-tildelingene viser at kommunene fortsatt prioriterer klimaarbeidet høyt, sier statsråden.

Dette går Klimasats-pengene til nasjonalt:

Artikkelen er skrevet med hjelp av kunstig intelligens.

Per Manvik har jobbet i kulissene for å selge Torget 1 – nå har han fått napp

Slik blir Larviks nye omsorgssenter: – Vi er svært godt fornøyd med forslaget