Herold

Det som nå foreslås i budsjettet – kutt i midler til det frivillige kulturlivet – er ikke bare et dårlig signal. Det er et politisk feilgrep som vil merkes i hele Tromsø, fra barn og unge til eldre og tilflyttere.

Et kutt i kulturen er et kutt i folkehelsa

Hvor er logikken?

Frivilligkutt er også beredskapskutt

Tallene taler for seg selv

Tromsø fortjener mer enn politisk korttidsminne

Når kommunepolitikerne snakker varmt om folkehelse, inkludering og gode oppvekstsvilkår – og deretter foreslår å kutte i akkurat det som skaper dette – da er det grunn til å stille spørsmål: Har de forstått hva kulturfrivilligheten faktisk gjør for byen?

Politikerne vet – for dette er solid dokumentert – at deltakelse i kultur og frivillighet forebygger ensomhet, styrker mental helse og avlaster helse- og omsorgstjenestene. Når kommunen kutter her, skyver den i realiteten større kostnader foran seg. Det er dårlig økonomi forkledd som sparing.

Kommunen sier den vil skape en attraktiv by der unge vil bli, der familier vil bosette seg og der tilflyttere finner sin plass. Samtidig foreslår den å svekke kulturfrivilligheten – den viktigste møteplassen, fellesskapsarenaen og integreringsmotoren Tromsø har. Det er ikke bare selvmotsigende. Det er distriktsfiendtlig i en by som allerede sliter med å holde på unge voksne.

Og så – midt oppi dette – skal Tromsø være Europeisk ungdomshovedstad i 2026.

Da burde kulturfrivilligheten styrkes, ikke slankes. Å kutte i tilbud og kreative arenaer for ungdom en måned før ungdomsåret er ikke bare ustrategisk. Det er pinlig. Det sender et tydelig signal til ungdommene som trodde kommunen tok dem på alvor: “Dere er en festtale, ikke en prioritet.”

Frivillige kulturmiljøer mobiliserer når byen trenger det – i kriser, i uforutsigbare situasjoner, i arbeidet mot utenforskap. Å svekke denne sektoren svekker også Tromsøs sosiale beredskap. Er politikerne virkelig komfortable med det?

Frivillig innsats i Norge tilsvarer 142 000 årsverk og nær 200 milliarder kroner i samfunnsverdi de siste to årene. Og hva får frivilligheten fra kommunen? Smuler – som likevel skaper enorme ringvirkninger. Dette burde være budsjettets aller dårligste sted å spare.

Tromsø Kulturråd ber politikerne legge bort reflekskuttene og tenke lengre enn én budsjettperiode. Kulturfrivilligheten er ikke en pryd. Den er et fundament. Den skaper helse, fellesskap, inkludering, talent, attraktivitet – og en by folk vil bo i.

Å kutte i frivilligheten er å kutte i Tromsøs framtid.

*Det er ikke for sent å snu. *Men det krever at kommunepolitikerne gjør noe de altfor sjelden gjør: følger sine egne mål og løfter.