Herold

I et tilsvar til meg på Nordnorsk debatt den 5. desember skriver Nils Aarsæther og Åshild Fause at jeg har tillagt dem standpunkt det ikke er dekning for. De bestrider å ha omfavna Trumps fredsplan uten forbehold.

En debattstil vi tar avstand fra

Det er dekning for min påstand. I innlegget deres som jeg reagerte på, Frykten for fred, leiter man forgjeves etter kritiske merknader til denne fredsplanen, kun kritikk av Norge og andre vestlige land som ikke har tatt bølgen for planen. En plan som innebærer at Ukraina skal gi fra seg rundt en femtedel av eget land. Som vil legge resten av landet åpent for nye militære framstøt fra Russland. Som krever at Ukraina må redusere sine militære styrker uten tilsvarende krav til Russland. Som vil gi Putin og resten av morderbanden hans immunitet for de krigsforbrytelser de er ansvarlige for.

Frykten for fred

Aarsæther og Fause blander sammen våpenkvile og fredsavtale som om det skulle samme tingen. Først skriver de at det er åpenbart at ei fredsløsning må ta utgangspunkt i dagens frontlinje. For i neste nu å skrive at europeiske stormakter utenom to EU-topper har godtatt ei *våpenkvile *langs frontlinja.

Ukraina, Norge og andre vestlige land har – i motsetning til Russland – for lengst foreslått ei våpenkvile basert på det som er normalt: At våpenkvilelinja følger de militære posisjoner som partene har på tidspunktet for inngåelse av avtalen om våpenkvile.

Men det som er viktig å ha med seg, er at disse militære posisjonene og våpenkvileavtalen ikke skal være bestemmende for en framtidig fredsavtale.

Trumps avtaleforslag handler ikke om ei våpenkvile på grunnlag av eksisterende militære posisjoner. Det handler om en fredsavtale hvor Ukraina på permanent basis skal gi fra seg en stor del av eget territorium – herunder territorium utover det Russland har militær kontroll over. Det er således feil når Aarsæther og Fause trur at dette bare er noe Putin krever. Det ligger også i forslaget fra Trump.

Putins pudler i Tromsø

At også Aarsæther og Fause ivrer for en fredsavtale hvor Ukraina gir fra seg henimot 20 % av eget land, og ikke bare en våpenkvileavtale langs dagens frontlinje, vitner om en vilje til å komme Putin i møte som er rimelig haulaus. Jeg forstår at de ikke er bekvem med å bli omtalt som Putins pudler. Men så lenge de fortsetter å argumentere med at Ukraina ikke bare skal inngå våpenkvile, men på permanent basis gi fra seg en stor del av eget land, får de tåle å bære den merkelappen.