NĂ„r analysen stanser ved overflaten
Plus
â en kritisk lesning av Einar Rebnis «Jakten pĂ„ indre og ytre fiender»
Debatten om «kulturmarxisme» har aldri primĂŠrt handlet om konspirasjoner. Den handler om dokumenterbare endringer i hvordan universiteter forstĂ„r kunnskap, makt og identitet. NĂ„r dette reduseres til hĂžyreekstrem retorikk alene, forsvinner det mest interessante â og mest relevante â ut av analysen. Og nĂ„r en kronikk som «Jakten pĂ„ indre og ytre fiender» bruker mer plass pĂ„ Ă„ advare mot ytre hĂžyre enn Ă„ undersĂžke universitetenes faktiske utvikling, stopper analysen akkurat der den burde begynt.
Jakten pÄ indre og ytre fiender
I sin nylige kronikk hevder Einar Rebni at begrepet kulturmarxisme i dag primÊrt er «en retorisk strategi for ytre hÞyre» og at fortellingen om kulturmarxistisk innflytelse ved amerikanske universiteter springer ut av en «konspirasjon» og en «reaksjonÊr nostalgisk lengsel tilbake til 1950-tallets USA». Rebni er grundig i sin historiske gjennomgang, men hans analyse stopper ved overflaten. Han beskriver retoriske misbruk, men ikke det faktiske fenomenet: de omfattende strukturelle og epistemologiske endringene som har preget vestlige universiteter siden 1980-tallet.
Dette skillet â mellom begrepets ekstreme historie og begrepets moderne analytiske relevans â er grunnleggende i idĂ©historisk metode (Arendt 1958; Berlin 1997). NĂ„r Rebni sidestiller dagens universitetskritikk med nazistenes «kulturbolsjevisme», oppstĂ„r forvirring: Han gjĂžr et begreps misbruk til et argument mot enhver senere faglig analyse som berĂžrer lignende spĂžrsmĂ„l om kunnskap, makt og normativitet.
PER ARNE ISAKSEN, bio
Rebnis kronikk overser dessuten at det finnes to helt ulike debattspor:
*1. *Den interne akademiske debatten, dokumentert gjennom flere tiÄr, der forskere som Allan Bloom (1987), John Searle (1993), Steven Pinker (2018), Frank Furedi (2006), Judith Butler (1990), Jonathan Haidt og Greg Lukianoff (2018) analyserer universitetenes kunnskapsforstÄelse, politiske homogenitet og normativitet.
*2. *Den ekstreme politiske bruken, der begrepet kulturmarxisme misbrukes i konspiratoriske narrativer.
Rebni behandler debatten som om bare det siste nivĂ„et eksisterer â og bruker dermed ekstremen til Ă„ avvise hele feltet. Men universitetskritikken han omtaler som «MAGA-retorikk» er i realiteten en del av et bredt forskningsfelt som spenner fra venstreliberale til konservative forskere.
Rebni lister opp fag som womenâs studies, queer studies, black studies og kritisk teori og skriver at Trump-epoken har gjort disse til «skyteskiver». Men han analyserer ikke hvordan disse fagene har pĂ„virket universitetenes organisering, normer og kunnskapsforstĂ„else.
Tre utviklingstrekk som Rebni ikke omtaler, men som er bredt dokumentert:
*1. Politisk homogenitet *
Metastudier (Rothman m.fl. 2005; Langbert 2018) viser at humaniora og samfunnsfag ved amerikanske universiteter er ideologisk svĂŠrt ensidige, ofte med 20:1 eller hĂžyere overrepresentasjon av venstreliberale perspektiver.
*2. Normativisering av akademia *
Haidt og Lukianoff (2018) dokumenterer hvordan identitets- og maktteorier har utviklet seg til institusjonelle normer med betydelig innvirkning pÄ undervisning, administrasjon og faglig kultur.
*3. Epistemologisk dreining *
Forskere som Searle (1993), Pinker (2018) og Pluckrose & Lindsay (2020) beskriver hvordan ideen om situert kunnskap og gruppetilhĂžrighetsbasert epistemologi har fĂ„tt Ăžkt definisjonsmakt â pĂ„ bekostning av objektivitetsidealet.
à redusere slike forhold til «konspirasjonsteori» er ikke en analyse, men en avvisning uten undersÞkelse.
Rebni skriver at kritikken av universiteter springer ut av «anti-intellektualisme» og «nostalgisk lengsel». Men psykologisering forklarer personer, ikke strukturer. Dermed unngÄr han de mest grunnleggende faglige spÞrsmÄlene om universitetets formÄl, kunnskapsforstÄelse og forholdet mellom normativ teori og vitenskapelig metode.
Kronikken beskriver Frankfurterskolens utvikling av kritisk teori. Men Rebni anvender ikke kritisk teoriens eget viktigste verktĂžy â maktanalyse â pĂ„ dagens universiteter, som i stor grad forvalter tradisjonen. Dette gjĂžr fremstillingen teoretisk inkonsistent: Kritisk teori brukes utover akademia, men ikke pĂ„ akademia selv.
Rebni har rett i at begrepet kulturmarxisme ofte misbrukes. Men nÄr fortellingen om ekstreme avarter brukes for Ä avvise den faktiske, dokumenterbare universitetsutviklingen, blir analysen ikke et korrektiv, men en blindflekk. I en tid hvor universiteter har betydelig definisjonsmakt i offentligheten, trenger vi mindre psykologisering og mer strukturkritikk. Det er ikke nok Ä avvise konspirasjoner; man mÄ ogsÄ forholde seg til fenomenene som faktisk kan undersÞkes. Det gjÞr ikke Rebni her.