Herold

Køen for nettkapasitet på Helgeland nærmer seg 4000 MW. Linea advarer mot å sende lokal kraft nordover, og mot raske beslutninger rundt kraft til datasentre.

– Vi har en bredde av prosjekter på Helgeland som samlet sett langt overstiger den kapasiteten som er tilgjengelig – både i dag og i overskuelig framtid, Steinar Benum, daglig leder i Linea, i en pressemelding.

Etter et nylig møte med energiminister Terje Aasland om kraftsituasjonen i Nord-Norge, har Linea nå sendt brev til statsråden og Energidepartementet. De takker for et konstruktivt møte, men har likevel en klar beskjed:

– Uten mer kraftproduksjon lenger nord og økt kapasitet – blant annet mot Sverige – vil vi ikke klare å møte behovene som nå kommer fra både industri, transport og samfunn, sier Benum.

Dagens kapasitet på Helgeland ligger ifølge Linea på rundt 1000 MW. Dersom samtlige planlagte industriprosjekter på Helgeland realiseres, vil de imidlertid trengte nærmere 4000 MW. En ny linje mot Sverige kan øke kapasiteten til 1700 MW, men dette er ikke nok, sier selskapet.

– Ser vi helheten, er presset enda større. Køvolumet er langt over det nettet kan håndtere – selv med planlagte tiltak.

Benum legger til at de i tillegg får nye henvendelser ukentlig, både fra eksisterende næringsliv og nye aktører. Han understreker at disse prosjektene ikke er modne, men at dette peker på at etterspørselen vil fortsette å øke.

Vil ha kortreist kraft

Nylig innførte Statnett en midlertidig stans for nye, store kraftuttak nord for Svartisen, et tiltak som har skapt store reaksjoner politisk og i næringslivet. Det gir også bekymringer sør for grensen.

– Mange ser til Helgeland som en mulig «rask løsning» for å frigjøre kapasitet nordover. Vårt klare budskap er at denne kapasiteten i stor grad allerede er disponert, sier Benum, som også argumenterer for at å bygge økt overføringskapasitet fra Helgeland og nordover også vil være kostbart og tidkrevende.

Det de heller ønsker, og som de argumenterer er mer bærekraftig, er å utvikle mer kraftproduksjon nær forbruket.

– Dette viser også at det vi nå står i ikke bare er en regional utfordring, men en systemutfordring som krever tydelige prioriteringer og helhetlige løsninger, sier kommunikasjonssjef Frode Dorp.

Stopper krafttilgang for store industriprosjekter nord for Svartisen: – Frykten er at det også blir stopp i vårt område

Ser et skifte

Samtidig advarer de også mot at datasentre, som de mener kan presse ut annen industri.

– Vi ser et tydelig skifte der datasentre i økende grad utgjør hovedtyngden av de største kraftuttakene. For bare få år siden var det hydrogen- og ammoniakkprosjekter som dominerte, sier Benum.

– Dette er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, men det reiser viktige spørsmål om hvordan vi prioriterer kraften vår framover, sier Dorp.

Statnett har nylig foreslått strengere modenhetskrav for forbruksuttak over 100 MW. Linea peker på at datasentre ofte har kortere beslutningsprosesser og færre avhengigheter enn tradisjonell industri.

– Risikoen er at vi får et system som i praksis favoriserer én type næring, uten at det nødvendigvis er det vi ønsker på lang sikt, sier Benum.

Linea sier de har forståelse for at mange kommuner er under økonomisk press og har behov for arbeidsplasser og inntekter og dermed også rask tilgang på kraft, men at dette kan føre til større press i systemet.

– I verste fall kan komplekse problemstillinger bli forenklet eller løftet for raskt politisk, advarer Dorp.

Krever handling

Benum og Dorp understreker at de i mange år har hatt et godt samarbeid med Statnett, men at tillit er ferskvare og at de nå krever konkrete tiltak og økt kapasitet.

– Områdeplaner, KVU-er og øvrige utredninger er viktige for å se det overordnede bildet, men vi kan ikke bli værende i analysefasen. Nå må vi over i gjennomføring – og gjerne raskere enn planlagt.

Nå ønsker de også invitere energiministeren til Helgeland for å få fram verdien av lokalt samarbeid i praksis.

– Vi opplever at det er en god felles forståelse av situasjonen etter møtet. Nå er det avgjørende at denne forståelsen omsettes til konkrete beslutninger og framdrift.

Jakter på kunder til datasenter i Rana: – Vi håper vi kan ta av og lande samtidig som den nye storflyplassen kommer

Kommunestyret i Hemnes sier klart nei til Fuellas ammoniakkplaner: – En kan ikke være mot datasenter, om en er aktiv på Facebook

Vil dele Nord-Norge i to strøm-områder. Skillet skal gå ved Svartisen. Dette tror de om effekten på strømprisene

Romjulens uvær vil koste Linea minst 50 millioner kroner

Planlegger å investere milliarder i nytt AI-datasenter i Rana: – Kundene står klare og venter på oss

Planlegger nytt kraftverk til over 400 millioner i Ranelva - vil føre vann i fem kilometer lang tunnel

Hvem er interessert i Giga Arctic? Pilene peker mot datasenter: – Jobben vår er å sørge for at dette bygget realiserer verdier og skaper aktivitet for byen