Herold

Den 20. april kom jeg tilfeldigvis over en artikkel på NRK som fikk meg til å sperre opp øynene. Der sto det at KrFU-leder Ingrid Hovland og FPU-leder Lars Barstad Løvold ønsker å avvikle 1. mai som offentlig fridag. De hevdet blant annet at 1. mai har blitt en dag der Arbeiderpartiet og LO «feirer ekteskapet sitt», og at dagen ikke lenger er samlende for arbeidere.

Jeg satte meg ned ved tastaturet, og fingrene løp løpsk. «Hva i all verden skjer?» tenkte jeg. 1. mai er da ikke en «vanlig» fridag – og i hvert fall ikke en dag som bare er til for Arbeiderpartiet og LO. Heldigvis lot jeg roen senke seg et par sekunder, klappet igjen PC-en og gikk litt i meg selv: Hvorfor ble jeg egentlig så aktivert og irritert?

I hele mitt voksne liv har jeg vært et fagforeningsmenneske. Som nyutdannet barnehagelærer erfarte jeg raskt at utdanning ikke alltid lønner seg. Det tente et engasjement for lønn og arbeidsvilkår – et engasjement jeg fortsatt bærer med meg, og som jeg kommer til å kjempe for helt til jeg får min siste lønnsslipp. Jeg er oppriktig opptatt av hvordan vi sammen kan skape et arbeidsliv som fungerer for alle. Rettferdighet og likeverd har vært bærebjelker i arbeidet mitt som tillitsvalgt. Kanskje er det derfor denne saken traff meg så hardt. Har 1. mai utspilt sin rolle? Nei, mener jeg.

1. mai minner oss om at rettigheter i arbeidslivet og velferdsstaten ikke kommer av seg selv, men er kjempet fram gjennom organisering, solidaritet og fellesskap. Derfor opplever jeg påstandene fra Hovland og Løvold som både historieløse og forenklede. Vi snakker tross alt om rettigheter vi alle nyter godt av – også de. Men rettigheter må også beskyttes. Nettopp derfor er 1. mai en dag for å si tydelig fra når viktige vern står i fare for å bli svekket. I år gjelder det blant annet minstenormen for lærertetthet – et nødvendig vern for kvalitet i skolen, for elever og for lærere.

I et ønske om å spare penger presses mange kommuner, også Horten, inn i tiltak vi vet ikke er til det beste for innbyggerne. Da er det avgjørende å holde fast ved sentrale ordninger som sikrer kvalitet og likeverd. Minstenormen for lærertetthet er ikke et tak, men en grunnmur i fellesskolen – et minimumsvern for hva som er faglig og pedagogbisk forsvarlig bemanning. Når noen påstår at lærernormen har «manglende fleksibilitet», blir det hele snudd på hodet.

Når flertallet i kommunekommisjonen nå foreslår å avvikle lærernormen, flyttes ansvaret for å stå imot uforsvarlige kutt ned til hver enkelt kommune. Erfaringen tilsier at bemanning da fort blir en salderingspost. Vi har sett det før: Da klassedelingstallet ble fjernet tidlig på 2000-tallet, økte klassestørrelsene – og dermed antallet elever per lærer. Lærernormen ble innført i 2018 nettopp for å motvirke forskjeller i skole-Norge, og det ble ansatt om lag 2500 nye lærere.

«Hva gjør vel en, to eller tre elever ekstra?» spør noen. Vi lærere vet det betyr mye! Flere elever per lærer betyr mindre tid til oppfølging, færre muligheter for praktisk og variert undervisning, og større risiko for at elever som trenger ekstra støtte ikke får den hjelpen de har krav på. Skolens kjerneoppdrag er læring. Når lærerstillinger kuttes, utfordres dette direkte – uansett hvor dyktig læreren er. Det er stor forskjell på å være én lærer for 20 elever og én for 30.

Den lovpålagte lærernormen sier i dag at det skal være minst én lærer per 15 elever på 1.–4. trinn, og minst én lærer per 20 elever på 5.–10. trinn. Dette er et minimum – ikke et ambisjonsnivå – og den ble innført fordi vi vet at bemanning betyr noe for elevenes læring og lærernes arbeidsmiljø.

Erfaringene er tydelige: Når reguleringer fjernes, øker belastningen – og forskjellene kan bli større.

Derfor er det alvorlig om kommunekommisjonens flertall får gjennomslag. Da risikerer vi en forskjellsskole, ikke en fellesskole – der elevenes tilbud i større grad avgjøres av lokal økonomi og hvor hardt det må kuttes.

Flere kommuner har allerede tatt tydelig avstand fra forslaget om å avvikle lærernormen. Det er gledelig. Horten kommune har så langt ikke gjort det samme. Utdanningsforbundet Horten håper det skyldes en forglemmelse - og ikke at politikerne i Horten mener det er greit å svekke minimumsvernet for kvalitet i skolen!

God 1. mai alle sammen - det er dere vel unt!