Herold

I årevis har køen gjennom Birkelandsskiftet vært en like sikker hverdagsmarkør for folk i Ytrebygda som morgenkaffen. Men mens vi har ventet på at milliarder av kroner og firefelts vei skal løse floken, har virkeligheten innhentet oss. Rapporten fra sivilingeniør Helge Hopen er en nødvendig kalddusj for alle som tror at mer asfalt er den eneste medisinen mot trafikalt infarkt.

Det er lett å forstå frustrasjonen til både næringsliv og pendlere på Kokstad og Sandsli. Dagens situasjon, der store utbyggingsprosjekter blokkeres av rekkefølgekrav knyttet til en veiutbygging som knapt er påbegynt – og langt fra finansiert – er uholdbar. Vi befinner oss i en planmessig hengemyr der urealistiske milliarddrømmer står i veien for sunn lokal utvikling.

Hopens analyse for West Coast Invest peker på et paradoks vi ofte overser i iveren etter større veier: Gevinsten ved å bygge nytt spises ofte opp av at trafikken øker i takt med kapasiteten. Hvis vi bruker 1,1 milliarder kroner på fire felt til Flesland, risikerer vi bare å flytte køen noen hundre meter videre til Rådal eller Dolviken. Det er en ekstremt dyr måte å stå på stedet hvil.

Tallenes tale er tydelige. Ifølge kommunens egne analyser vil forsinkelsene i 2040 være på omtrent samme nivå som i dag, selv med full utbygging av firefeltsveier. Når prislappen i tillegg løper inn i milliardklassen og prosjektet mangler prioritering i nasjonale planer, må vi tørre å spørre: Er det verdt å vente på en luftslott-løsning som kanskje aldri kommer, og som uansett ikke løser problemet?

Det er på høy tid å lytte til de alternative forslagene fra næringslivet i området. Smartere grep som kollektivfelt i Kokstadvegen, utbedring av eksisterende rundkjøringer og stenging av Fleslandsvegen for gjennomgangstrafikk i Blomsterdalen er tiltak som kan gjennomføres nå. Det er løsninger som ikke bare er billigere, men som også spiller på lag med nullvekstmålet for biltrafikk.

Det viktigste med den ferske rapporten er likevel at den utfordrer politikerne i forkant av rulleringen av kommuneplanen (KPA 2027). Vi trenger rekkefølgekrav som er basert på det muliges kunst, ikke på utopiske veikalkyler. Næringslivet på Kokstad ber ikke om at vi skal slutte å satse på infrastruktur, de ber om at vi skal satse på det som faktisk fungerer.

Skal vi få flyt i Ytrebygda, må vi slutte å drømme om milliarder og heller begynne å bruke hodet. Å tro at vi kan asfaltere oss ut av køen er en tankegang som hører fortiden til. Fremtiden ligger i å gjøre kollektivtrafikk, sykkel og gange så attraktive at bilen blir det nest beste alternativet – også for dem som jobber på Kokstad.