Herold

Ansettelsen av Trond Stenhaug som kommunedirektør i Sortland fremstår ikke lenger som en ordinær personalsak, men som et bilde på en dyp tillitskrise.

Det er nedslående å observere hvordan prosessen har vært preget av det som kan se ut som en metodisk maktkonsentrasjon mellom rekrutteringsbransjen og en smal politisk ledelse. Ved å legge sammen brikkene fra både Eidskog og Sortland, tegner det seg et mønster av informasjonskontroll som utfordrer fundamentet i kommuneloven.

Hodejegerens metodikk: Informasjon som filter

Et av de mest iøynefallende elementene i Stenhaugs karriere er det langvarige profesjonelle parløpet med hodejeger Jan Egil Myhre i Habberstad AS. I både Eidskog og Sortland har Myhre fungert mer som en premissleverandør enn som en nøytral rådgiver. Ved å «headhunte» kandidaten og presentere ham for en lukket krets før de åpne prosessene i det hele tatt var fullført, har Myhre i praksis lagt føringene for utfallet.

Det mest alvorlige trekket ved denne metodikken ser ut til å være en selektiv informasjonsformidling. I Eidskog ble viktige deler av Stenhaugs rulleblad holdt unna det brede lag i kommunestyret. I Sortland ser vi en repetisjon: Mens en dom fra 2015 ble presentert som et tilbakelagt «privat feiltrinn», ble de dype organisatoriske konfliktene fra Eidskog og den økonomiske kollapsen som endte i Robek-status, underkommunisert. Når hodejegeren fungerer som et filter som siler bort kritiske fakta, settes de folkevalgtes kontrollfunksjon i realiteten ut av kraft.

Ansettelsesutvalgenes svikt overfor kommunestyret

Her hviler det et tungt ansvar på ansettelsesutvalgene i begge kommuner. Etter kommuneloven har ordfører og utvalg en lovpålagt plikt til å sørge for at kommunestyret har et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I både Eidskog og Sortland kan det se ut til at utvalgene har prioritert politisk prestisje og lojalitet til hodejegerens anbefaling over sin egen undersøkelses- og opplysningsplikt.

Spørsmålet som må stilles, er om utvalgene bevisst har forsømt sin undersøkelsesplikt for å sikre et ønsket utfall. Ved å stole blindt på hodejegerens glansede fortelling, har de i praksis tåkelagt saken for sine egne partifeller og opposisjonen. Dette er en demokratisk kortslutning. Når en smal politisk elite i ansettelsesutvalget holder tilbake informasjon om varslingssaker og økonomisk uføre, fratas kommunestyret muligheten til å foreta en reell kvalifikasjonsvurdering.

Makt over det politiske miljøet

Vi så konsekvensene av denne dynamikken i Eidskog, der båndet mellom rådmannen og den politiske ledelsen ble så tett at det utfordret habilitetsreglene. Det gikk så langt at politikerne stemte for at Stenhaug skulle saksbehandle varsler mot seg selv – et vedtak så ulovlig at Statsforvalteren måtte gripe inn og erklære det ugyldig. I Sortland ser vi tegn til den samme maktkonsentrasjonen: En ordfører som personlig godkjenner utgifter til flyreiser for datteren og brilleglass til over 12.000 kroner. Dette etterlater igjen et inntrykk av en «indre sirkel» hvor personlig lojalitet har måttet vike plassen for en reell politisk kontroll.

Brudd på den norske arbeidslivsmodellen

Den norske modellen bygger på medvirkning og tillit. Å innsette en leder med en kjent historikk for autoritær toppstyring i en norsk kommuneorganisasjon, er å gamble med de ansattes trygghet. Ved å ignorere tidligere erfaringer med fryktkultur, har ansettelsesutvalgene i praksis prioritert personlig prestisje over ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik arbeidsmiljøloven krever. Når de fem kommunalsjefene i Sortland nå har levert en samlet mistillitserklæring, er det det endelige beviset på at utvalget har sviktet sin aktivitetsplikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Veien videre

Oppvasken i Sortland må føre til en åpen gransking av om det konstitusjonelle ansvaret er brutt. Vi kan ikke ha et system der profesjonelle hodejegere og lukkede politiske utvalg får definere premissene for maktbruk ved å holde tilbake informasjon fra de folkevalgte organene. Prisen for denne metodiske tåkeleggingen er det nå organisasjonen og innbyggerne som må betale.

Om tillit til øverste administrative leder, og når ordvalg betyr mer enn vi kanskje tror

Kommunalsjefene: – Utfordrende om kommunedirektøren fortsetter

Etter sjokkbeskjeden: – Vil ikke konkludere med mistillit ennå

Kommunalsjefgruppen uttaler mistillit til kommunedirektøren

Lukket møtet: Selv kommunedirektøren måtte på gangen

KS-advokaten: – Har ikke planlagt orienteringssak fra Stenhaug

Kommunedirektøren er på jobb – men har bare én oppgave

Da elevene kom – og ikke kommunedirektøren

Ingen pendlerreiser. Ingen leilighet. Men dette får toppsjefen i Hadsel

Kontrollutvalget ber om grundig gjennomgang av reiseregninger og utlegg

Kommunedirektøren skulle gi orientering – dukket ikke opp

Øverste ledelse må få vurdert sin habilitet