Sist uke ble Molde omtalt som en av Norges dårligste sykkelbyer. Det er lett å kjenne seg igjen i kritikken.

Er Molde en hemmelig sykkelby?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Mange opplever hverdagen på sykkel som utrygg, og sammenligner seg med byer som har egne sykkelfelt, tydelig skilting og gode løsninger i kryss og rundkjøringer.

Det har vi ikke i Molde. Ikke ennå. Men bildet er ikke så enkelt som det kan virke. For samtidig finnes det noe annet her – noe som ikke alltid vises i statistikker og undersøkelser.

Les også:

På kommunens egne sider kan man lese om prosjekter som Trygg sykkel og kartlegging av snarveier. Over 350 små forbindelser mellom Kringstad og Røbekk er dokumentert. Det sier noe om byen: Den er ikke nødvendigvis godt tilrettelagt – men den er full av muligheter.

Likevel oppleves sentrum ofte som utrygt. Syklister bruker fortau, farten er høy i nedoverbakker, og møtet mellom bil og sykkel er ikke alltid godt. Farlig for fotgjengere også. Mange kjenner på at infrastrukturen er uferdig og lite sammenhengende. Så ja – mye må bli bedre. Men det er også verdt å spørre: Hva er det vi faktisk har?

Langs sjøfronten går en av de fineste sykkelstrekningene i byen, selv om den ikke er en fullverdig sykkelvei. Og rundt om i byen finnes det et nettverk som få snakker om.

En av de mest interessante rutene går fra Lingedalen bak AMFI Roseby, mot Felleskjøpet, bak Rema 1000 på Fuglset, og videre opp mot nordsiden av Retiroskogen. Her kan man sykle nesten uforstyrret av trafikk helt frem til Kviltorp. Det er stille, grønt og effektivt – en slags skjult hovedåre for sykkel gjennom byen. Dette er ikke noe du finner i en brosjyre. Det er noe du oppdager. Og det er kanskje nettopp der nøkkelen ligger.

Hvilke andre byer i Norge kan man sykle fra sentrum til flyplassen på 15 minutter? Molde sentrum er en kompakt sykkelby, med mange muligheter.

Sykkelstiene som begynner i sentrum

Fra sentrum er veien kort til Moldemarka. Her starter et helt annet sykkelliv. Det finnes ikke én løype. Det finnes ikke skilt. I stedet er det et nettverk av stier – noen brede, noen smale, noen enkle, andre krevende. Det er grus og smale stier med røtter og gjørme. Du finner dem ved å bruke dem. Noen sykler rolige turer. Andre leter etter de bratte, tekniske partiene. De snakker gjerne om “svart nivå” – ikke som en merket rute, men som en måte å beskrive terreng som faktisk krever noe. Dette er ikke en sykkelpark. Det er natur. Og det er nettopp det som gjør det spesielt. Motbakken fra fjorden og opp mot Moldemarka er en dramatisk stigning, og en av grunnene til at elsykler er populære i Rosenesby.

Og så finnes det noe helt eget med Molde som startpunkt: øyhopping på sykkel. Fra sentrum kan man ta ferge til Sekken. Gratis. Plutselig er tempoet et annet. Små veier, lite trafikk og god tid. En sykkeldestinasjon og opplevelsestur for hele familien.

Sykkelturisme i Romsdalen

Ser man litt utenfor sentrum, blir bildet enda tydeligere. I indre del av Molde kommuner har Eresfjord har utviklet en egen sykkelkultur, formet av bratte fjell og lite trafikk. Symbolet for sykkelbygda Eresfjord er over 100 malte sykler plassert rundt om, og slik er kunstprosjektet en del av bygdas identitet. Eresfjord Classic er stort for barn, mosjonister og for de proffe syklistene. Dette er Molde kommunes sykkelbygd nr. 1.

Atlanterhavsveien er ikke bare en turistattraksjon for busser, bobiler og folk med Poche og Tesla – det er også en rå sykkelopplevelse, der vær og vind er en del av turen. Øyhopping og sykkeltur til Ålesund via Oterøya. Ja, mulighetene er mange.

Hva er egentlig problemet?

Molde sentrums prosess med å tilrettelegge for sykling i sentrum er én ting, men regionen er noe mer. Problemet er at vi ikke helt har bestemt oss for hva vi vil være. I dag er vi skiltet som inviterer til Bilbyen Molde, og det skiltet forteller mye om satsing og tilretteleggelse. Min mening er at Molde trenger ikke å finne opp noe nytt for å bli en sykkelby. Det meste finnes allerede. Men da må det tas på alvor. Det må henge sammen. Og det må vises frem – både for oss som bor her, og for de som kunne tenke seg å komme hit.

Hvis ikke, blir vi stående i en merkelig situasjon: En by med store muligheter for sykling – som fortsatt omtales som en av de dårligste. Det er et gap som bør forklares.

For å ta Ola Fremo på alvor, så vil jeg foreslå at vi lager en Stikk ut! Sykkel,der Friluftsrådet med 13 medlemskommuner og kan sette Trygg Sykkel, Sykkelturisme og friluftsliv på dagsordenen på tvers av kommunegrensene.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal