Fotballpoesi: – Norge kan faktisk vinne VM
Det har gått i ball for poeten Alf Kjetil Walgermo. Han tror Norge kan vinne fotball-VM, og har skrevet bok om det.
Ren diktning, selvfølgelig.
Journalisten og forfatteren er ikke den første som mener at fotball er poesi. Han er heller ikke den eneste som har gjendiktet en fotballkamp i verseform.
Faktisk følger Walgermos nye bok om «offside» og «hands» seg inn i en tradisjon like gammel som det norske skriftspråket.
Når han hyller far og sønn Sørloth, dyrker Bratseth og kaller Antonio Nusa «Guds representant på Norges venstrekant», skriver han moderne fotballhistorie inn i norrøn visjonsdiktning.
Haaland møter Håvamål.
– Da Norge slo Italia hjemme i fjor, og deretter vant den avgjørende kampen på San Siro og jeg visste at nå – NÅ! – har vi kvalifisert oss til VM, ble jeg fylt med en ekstrem glede, forteller Alf Kjetil Walgermo.
– En helt sånn barnslig, altoppslukende gledesrus, som jeg umiddelbart dro kjensel på: Det var slik jeg hadde det i 1993, forrige gang Norge kvalifiserte seg til et VM i USA.
Den overveldende følelsen var utløsende for å komme i gang med boken han i mange år har tenkt på.
– Jeg begynte å skrive innenfor et tredelt rammeverk: Norges kvalifisering til VM, min egen oppvekst med fotball og så dette norrøne elementet.
– Fordi Norge blir forbundet med vikinger?
– Mest fordi de gamle kvadene forklarer verden i sykluser som kan minne om en fotballkamp. I eddadiktet Voluspå begynner det med lek i gresset, så utvikler det seg med farefulle momenter til Ragnarok, og alt går under. Men så tipper det over i gjenfødelse og ny lek i det grønne.
For Walgermo ligger fotballens grunnfortelling akkurat der.
– Det er alltid et forestående ragnarok i fotball. Men også alltid en forestående gjenfødelse, sier han.
Slik har det også vært for norske fotballsupportere.
Siden VM i 1998 har Norge prøvd, håpet, feilet, regnet på tabeller, sett andre land dra på mesterskap – og blitt stående igjen utenfor stadionporten.
– Det har på en måte vært ragnarok på ragnarok. Vi har ikke klart å kvalifisere oss, sier Walgermo.
– I fotballen er fare for undergang konstant til stede. Men samtidig ligger også muligheten der for glede og triumf. «Krysset er alltid ledig», som diktsamlingen min heter.
Bortsett fra referansene til det nesten mytiske Bronselaget, som tok en overraskende tredjeplass i OL i Berlin i 1936, er de fleste kampene han skriver om selvopplevde.
– Hvordan kan du ha sett Norge – England i 1981?
– Da var jeg fire år ...
– Nettopp.
- ... og kampen gikk på radio og TV. Den er udødeliggjort for all ettertid av NRK-kommentator Bjørge Lilleliens berømte tirade, der han lister opp alle kjente briter – fra lord Nelson til lady Diana – som eksempel på hvilke storheter Tor Røste Fossens gutter hadde slått.
I diktet «Vinne mot England» er Lilleliens ordflom flettet inn i to av versene:
«Your boys took a hell of a beating!»
– Du har selv sparket fra deg med det norske flagget på brystet?
– Ja, jeg spiller på Forfatterlandslaget, sammen med blant andre Karl Ove Knausgård, Erlend Loe, Nikolaj Frobenius og Eivind Hofstad Evjemo. Vi har også slått Italia.
– Favorittlag?
– Aalesund og Tottenham.
– Ettersom du er sunnmøring, er det ene forståelig. Men det andre?
– Det var Tottenham-keeper Erik Thorstvedt som gjorde meg til Spurs-supporter. «For alltid dømd til å lide med laget mitt», som jeg skriver i et dikt om nettopp det.
– Så Thorstvedt er favorittspilleren?
– Nei, det er Rune Bratseth. Midtstopper og sjef på landslaget som kvalifiserte seg til USA forrige gang. En forsvarsbauta som i tillegg var troende, du vet, det traff jo en likesinnet som spilte fotball og sang i kristent ungdomskor.
– Boken din har undertittelen «Norge kan vinne VM». Du er sterk i troen?
– Ja., dette handler om tro, håp og kjærlighet. Dessuten, som pave Johannes Paul sa: Av alle uviktige ting, er fotball det viktigste.