Herold

Det kan virke som Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum har seilt med Kystruten i full storm når vi leser hans artikkel om rapporten «Fremtidens kystrute» fra Oslo Economics.

Forstå det den som kan

Et svekket tilbud vil få store konsekvenser

Fiktive tall og oppdiktede sitater gir et feilaktig bilde av Kystruten, hvor mye den koster å drifte og ikke minst hva den betyr for lokalsamfunn fra Kirkenes i nord til Bergen i sør.

Les mer her: Staten sponser Hurtigruten med 31.500 kroner per lokale passasjer

Stavrum hevder at utredningen viser «at støtten tilsvarer hele 31.500 kroner per lokalpassasjer. Det er mer enn en dobling sammenlignet med tidligere anslag.». Dette er ikke sant. Tallet finnes ikke i rapporten i det hele tatt.

La oss forsøke å forklare. Den reelle kostnaden var i 2024 en brøkdel av dette. Begrepet «distansereisende» brukes i rapporten om den kapasiteten staten betaler for, altså det lokale transporttilbudet Hurtigruten og Havila Kystruten tilbyr. I 2024 var det 160.008 slike lokale passasjerer, ikke 38.000, som Stavrum skriver.

Vi vet ikke hvor han har funnet dette tallet, men vi antar at han referer til antallet passasjerer som reiser ett eller to stopp, og kun nord for Bodø. De aller fleste av de lokale passasjerene våre reiser lengre enn det, og det er en del av formålet med kystruten. Det er en sammenhengende og interregional rute der folk kan reise fra for eksempel Honningsvåg og fire havner videre til Båtsfjord. Men med Stavrums Oslo-briller teller visst ikke den reisen som en lokal reise. Forstå det den som kan.

Senere i artikkelen siterer Stavrum:

«– Dagens kapasitetskrav er langt over det faktiske transportbehovet, heter det i utredningen.»

Vel, det heter ikke så i utredningen, for sitatet finnes ikke. Vi finner det i hvert fall ikke. Det står derimot: «Dagens kapasitetskrav er godt egnet til å dekke distansereisebehov» (s. 25).

Når Nettavisen forsøker å skape et feilaktig inntrykk av at Kystruten ikke har livets rett, må vi nyansere dette vrengebildet. Kystruten er svært viktig langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. Den er spesielt viktig i nord. Dette fremheves også i rapporten. Der kommer det også klart og tydelig fram at daglige anløp til samtlige 34 havner er det eneste som opprettholder en minst like god tjeneste som i dag.

Kystrutens styrke er at den er sammenhengende fra nord til sør. Til enhver tid er det seks kystruteskip nord for polarsirkelen. Vi binder sammen kysten, og man kan reise fra for eksempel sykehuset i Tromsø og hjem. Og fiskeribedrifter på Finnmarkskysten kan vite at Kystruten kommer hver dag, for å frakte fersk fisk sørover og ut i markedene. Kystruten er og blir viktig for bosetting der folk vil bo, og norsk verdiskaping.

Hurtigruten og Havila Kystruten mener at et svekket tilbud vil få store konsekvenser for bosetting, arbeidsplasser, sikkerhet, beredskap og næringsliv langs kysten. Maritime fagmiljøer og arbeidsplasser både til sjøs og på land står i fare.

I 2025 vil Kystruten bidra med lokale ringvirkninger på nær fire milliarder kroner gjennom blant annet kjøp av lokale varer og tjenester. Vi bidrar til over 4000 arbeidsplasser, direkte og indirekte.

Derfor trenger vi daglige avganger og anløp i 34 havner – ikke som et luksustilbud, men for å holde passasjer- og godstrafikken i gang og sikre arbeidsplasser, lokal verdiskaping og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Kystruten er en del av Norges kritiske infrastruktur og beredskap, særlig i Nord-Norge der alternativene er få.

Det er kanskje vanskelig å se fra Oslo-redaksjonene, men leser man lokalavisene og snakker med folk langs kysten, er budskapet tydelig: Kystruten er fortsatt livsnerven langs norskekysten.