Herold

Vedvarer energikrisen, kan det ramme både Oljefondet og din lommebok, advarer finansminister Jens…

Tirsdag svarte Stoltenberg på spørsmål fra Stortingets finanskomité i den årlige høringen om forvaltningen av Oljefondet.

Snart ti uker etter USA og Israels angrep mot Iran finner finansministeren grunn til å advare.

Etter å ha sett på konsekvensene av tidligere kriser frykter han at energikrisen kan ramme både verdiene i fondet og folks lommebok hardere enn ventet.

– Norge har klart seg bra, men vi er ikke immune mot det som skjer ute i verden. Vi kan fortsatt komme gjennom dette på en god måte, men det er helt avhengig av hvor langvarig krisen i Hormuzstredet blir, sier Stoltenberg til E24.

– Hvorfor går du ut med denne advarselen nå?

– Jeg er opptatt av at folk skal skjønne alvoret og ta inn over seg den enorme usikkerheten vi står overfor. Det er Iran-krigen som gjør at vi regner på disse scenarioene, som viser hva en tilsvarende energikrise som på 70-tallet kunne fått å si i dag, sier finansministeren.

Disse tallene bekymrer

Det er særlig to tall Stoltenberg er bekymret for etter stengingen av Hormuzstredet:

• En tilsvarende oljekrise som på 70-tallet kan gjøre at det tar 11 år før markedet henter seg inn igjen, og enda lenger tid før Oljefondets verdi har hentet seg inn.
• Hvis energikrisen vedvarer er det ifølge IMF risiko for inflasjon på seks prosent, noe som ifølge Stoltenberg også vil påvirke norsk prisstigning og din lommebok.

Kan ta lang tid

Norge har mye penger på bok i Oljefondet, men det er ikke ubegrenset med penger, understreker finansministeren.

Verdien av fondet er heller ikke garantert å holde seg oppe, påpeker han.

– Vi har gjort noen beregninger. Ved et tilsvarende tilbakeslag i internasjonale aksjemarkeder som på 70-tallet, så kan det ta mer enn 11 år før markedene er tilbake på samme nivå som før fallet, og enda lenger tid for Oljefondet, sier Stoltenberg.

Han påpeker at norske regjeringer vil fortsette å ta ut oljepenger selv om fondet skulle falle i verdi. Det vil bidra til at det kan ta mange år før det er tilbake på dagens verdi.

– Det bør vi ta inn over oss

Stoltenberg spår ikke at en langvarig krise skal skje, men sier at det er en fare for det.

Beregningene av Oljefondets verdifall er bygget på tilsvarende tilbakeslag som ved tidligere kriser, forteller han.

– IEA sier også at denne krisen er større enn den vi så på 70-tallet. Det bør vi ta inn over oss, sier statsråden.

– Jeg føler at det er viktig å si fra om at det ikke er sikkert at det går bra i fortsettelsen, selv om det har gått bra så langt. Vi må være forberedt på at det kan komme et stort fall, og at det kan ta mange år før fondsverdien er tilbake, sier Stoltenberg.

Oljefondets verdi har dempet seg noe etter Iran-krigen. Ved nyttår var fondet verdt over 21.268 milliarder, og på det meste var verdien ned med over 1.200 milliarder. Tirsdag ligger verdien på rundt 20.400 milliarder.

Flere advarsler

Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart om tidenes energikrise. Det internasjonale pengefondet (IMF) sier at de globale utsiktene brått har mørknet.

Konsekvensene av krigen kan bli større enn det man har sett så langt, mener økonomer og analytikere.

– Uroen ute i verden slår inn i norsk økonomi. Når tilførselen av olje og gass går ned med 20 prosent, går prisene opp, sier Stoltenberg.

Prisveksten i euroområdet økte fra 2,6 til 3 prosent fra februar til mars. I USA økte prisveksten fra 2,4 til 3,3 prosent, i Storbritannia fra 3 til 3,3 prosent og her hjemme økte den fra 2,7 til 3,6 prosent.

– Dette er bare et øyeblikksbilde. Men det illustrerer at det som skjer ute slår inn også her hjemme, sier finansministeren.

– Det er fullt mulig at dette går bra, og vi har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre fordi vi har ført en ansvarlig politikk og satt til side oljepenger. Men det er ingen garanti, og vi må i hvert fall ikke gjøre ting hjemme som forsterker usikkerheten. Det handler ikke minst om ansvarlig bruk av penger.

– Må ta faren på alvor

– Markedet ser ut til å tro at dette blir kortvarig?

– Det er en grense for hvor mange måneder man kan si at denne krigen bare skal vare i noen uker. Markedet har jo trodd nå siden mars at den bare skal vare i bare noen uker, sier Stoltenberg.

– Jeg tør ikke si med sikkerhet når krigen er over og Hormuzstredet blir åpnet. Men vi må ta inn over oss at det er en reell fare for at dette kan vare lenge. Og da vil de økonomiske utslagene bli enda større.

Han viser til Det internasjonale pengefondets (IMF) scenarioer. De anslår i utgangspunktet noe lavere vekst og noe høyere inflasjon. Men IMF har også et scenario som legger til grunn at konflikten og at de høye oljeprisene varer lengerde anslår da oljepris på 110 dollar fatet i 2026 og 127 dollar fatet i 2027.

– Da får man et kraftig fall i global vekst og en inflasjon på seks prosent, sier Stoltenberg.

– Hva vil det gjøre for norsk økonomi?

– Vi er en liten, åpen økonomi. Vi importerer mye fra utlandet. Hvis prisene rundt oss stiger med seks prosent, påvirker det prisstigningen og folks lommebok også her hjemme. Vi må ta den faren på alvor. Vi må innrette finanspolitikken slik at vi har størst mulig buffer hvis noe går galt, sier han.

– Og dette er ikke noe du tror skjer, men som kan skje?

– Jeg understreker at vi ikke vet. Det kan gå bedre enn markedet frykter. Men det kan også gå vesentlig verre. Og hittil har markedet tatt feil og undervurdert den fremtidige oljeprisen. Det er en grense for hvor lenge du kan tro at denne krigen blir kortvarig.