Herold

– Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse på jordmødrene, men om vi har råd til å la være, skriver Dag Werner Larsen og Sara Fugledal Wiik.

Fødsel er et av livets mest sårbare øyeblikk. I Østfold møter kvinner og familier jordmødre som hver dag gjør sitt ytterste for å skape trygghet, ro og faglig kvalitet i en situasjon som krever nettopp det. Likevel er det en virkelighet bak fasaden som sjelden når forsiden: Jordmødrene i Østfold står i en arbeidssituasjon som er blitt stadig mer krevende, og som truer både kvaliteten og bærekraften i fødselsomsorgen.

En egen arbeidsgruppe i Helsefellesskapet som har vurdert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Østfold, beskriver situasjonen som preget av økende ressursknapphet. Det pekes på at regionen allerede har utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre, samtidig som behovet er forventet å øke i årene som kommer.

Dette skjer parallelt med at fødselstallene i fylket igjen er på vei opp etter flere år med nedgang. Når flere kvinner trenger oppfølging, men antallet jordmødre ikke øker i samme takt, blir konsekvensene merkbare både for de ansatte og for familiene som møter tjenesten.

I rapporten understrekes det at tilbudet i Østfold er fragmentert. Gravide og nybakte foreldre møter ulike løsninger avhengig av hvilken kommune de bor i, og samarbeidet mellom kommunene og Sykehuset Østfold beskrives som ujevnt.

Det betyr at en kvinne i Sarpsborg kan få et annet tilbud enn en kvinne i Halden, ikke fordi behovene er forskjellige, men fordi systemet er det. Når helsetjenesten blir et postnummerlotteri, er det de mest sårbare som taper.

Barselomsorgen er særlig utsatt. Nasjonale tall viser at hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst varierer kraftig mellom kommuner, og Østfold er ikke noe unntak. Flere kommuner melder om at de ikke klarer å gi alle kvinner den oppfølgingen de har krav på. Det er ikke mangel på vilje, men mangel på kapasitet.

Når jordmødre må prioritere hardere enn før, er det ofte barselkvinnene som faller mellom stolene, til tross for at denne fasen er avgjørende for både fysisk og psykisk helse hos mor og barn.

Helsedirektoratets statistikk viser at antallet jordmorårsverk i kommunene nasjonalt har økt betydelig de siste årene, men direktoratet vurderer likevel at det fortsatt er behov for en ytterligere styrking av tjenesten. Det gjelder også i Østfold.

Selv når vi styrker, er det ikke nok til å møte behovet. Det er et tydelig signal om at vi ikke kan lene oss tilbake og tro at utviklingen går i riktig retning av seg selv. På barselavdelingene meldes det om at flere jordmorstillinger er erstattet av sykepleiere. Sykepleiere er livsviktige i samfunnet, men i fødselsomsorgen kan ikke kompetansen til jordmor undervurderes.

Det mest presserende behovet i Østfold nå er ikke bare å utdanne flere jordmødre, men å klare å beholde dem som allerede står i tjenesten. Mange jordmødre beskriver en arbeidshverdag der belastningen er så høy at det tærer på både helse og motivasjon. Når grunnbemanningen er for lav, blir hver vakt et kappløp mot tiden, og det er nettopp dette som gjør at erfarne jordmødre vurderer å forlate yrket.

Det er et paradoks at vi snakker om rekruttering, samtidig som vi mister verdifull kompetanse ut bakdøren. En stabil og trygg fødselsomsorg forutsetter at jordmødrene har arbeidsvilkår som gjør det mulig å stå i full stilling over tid, uten å slite seg ut. Økt grunnbemanning er derfor ikke et spørsmål om komfort, men om å sikre kontinuitet, kvalitet og trygghet for familiene som møter tjenesten.

Når flere hender deler ansvaret, får jordmødrene rom til å bruke fagkunnskapen sin slik den er ment å brukes – og det er nettopp dette som skaper den tryggheten Østfolds kvinner og barn har krav på.

Jordmødre er ikke en luksus. De er en av de mest kostnadseffektive investeringene vi kan gjøre i helsetjenesten. De forebygger komplikasjoner, fanger opp sårbarhet tidlig, styrker psykisk helse og legger grunnlaget for trygg tilknytning mellom foreldre og barn. Når jordmødre får tid og rom til å gjøre jobben sin, sparer vi både menneskelige og økonomiske kostnader.

Når de ikke får det, er det hele tjenesten som svekkes.

Østfold står nå ved et veiskille. Vi vet at behovet øker. Vi vet at bemanningen er for lav. Vi vet at tjenesten er ujevn og sårbar. Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til å satse på jordmødrene – men om vi har råd til å la være. Hvis vi ønsker en trygg og forutsigbar fødselsomsorg i Østfold også i framtiden, må vi sørge for at jordmødrene har rammer som gjør det mulig å stå i yrket, utvikle seg faglig og gi den omsorgen de er utdannet for å gi.

Fødsel handler om livets begynnelse. Det minste vi kan gjøre, er å sikre at starten blir trygg – for alle familier i Østfold.

Emma fikk feil baby på sykehuset

Når familien strever, må hjelpen være sterk – derfor vil Høyre samle familiesentrene

Fleksibilitet kan ikke være ensidig

Fødeboom på Kalnes: – Som jordmor får jeg oppleve mirakler hver dag