Herold

En helt vanlig tur i skogen tok en uventet og historisk vending da mann (43) snublet over en sjelden gullskatt på Austrått. Akkurat nå inviterer Arkeologisk museum til pressetreff for å vise frem funnet fra folkevandringstiden.

Det var under et veltet tre på Austrått at den sjeldne oppdagelsen ble gjort nylig.

– En turgåer har funnet en sjelden gullskatt, forteller en entusiastisk kommunikasjonsrådgiver Anniken Celine Berger ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Tirsdag klokken 10.00 blir det stor samling ved selve funnstedet. Berger opplyser at både arkeologene og gullskatten er på plass for å kaste lys over begivenheten. Ettersom Sandnes kommune er grunneier på stedet, er også ordfører Kenny Rettore (H) ta turen for å overvære fremvisningen.

Kart med ID 534077

Hun legger til at arkeologene gjorde seg ferdige med å sikre funnstedet rett før helgen. Om hovedpersonen selv – altså turgåeren – vil kaste glans over pressetreffet, var på forhånd noe usikkert.

Turgåeren er en tobarnsfar som var ute på en morgentur i Austrått bydel. Selv bor han like ved høyden Riaren.

– Jeg er nysgjerrig av natur, og liker å utforske og gjøre meg kjent med nærområdet, sier turgåeren.

Han bor på Austrått og oppdaget et tre som hadde veltet i en storm for mange år siden, og han ble nysgjerrig på hva som befant seg under treet.

– Jeg så en forhøyning i jorda under treet, og pirket borti det med en pinne. Plutselig så jeg noe som glinset. Jeg forsto ikke helt hva jeg hadde funnet, sier han.

Et offer til gudene på 500-tallet

Bakgrunnen for gullfunnet byr på et fascinerende dykk ned i norgeshistorien. Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen forklarer at funnet ble gjort i en bergsprekk på høyden Riaren, og at det dreier seg om et såkalt gullmunnblikk – et sverdslirebeslag av gull. Gjenstanden er slitt, noe som tyder på at den har vært i aktiv bruk.

Beslaget har tilhørt en leder som bar sverdet i første del av 500-tallet, en mann som trolig var omgitt av et lojalt krigerfølge. Reiersen slår fast at skatten ikke har havnet i fjellsprekken ved en tilfeldighet.

– Det er trolig lagt ned av religiøse grunner, som et offer til gudene en gang på 500-tallet, skriver arkeologen.

Han legger til at slike gullmunnblikk aldri blir funnet i graver, men alltid opptrer som nettopp offerfunn – enten alene eller sammen med andre statusgjenstander.

Hove og Austrått – et eldgammelt maktsenter

Det nye gullfunnet gir arkeologene enda en puslespillbrikke som bekrefter at eliten i folkevandringstiden hadde et enormt maktsenter i nettopp dette området. Gården Hove, like i nærheten, peker seg ut som knutepunktet for makten i perioden 200–550 e.Kr., utstyrt med opptil 60 meter lange langhus og bred vei.

Landskapet er i tillegg spekket med sakrale stedsnavn. Gårdsnavnet Hove betyr trolig «gudehov», og nabogårder som Lunde og Helgaland vitner om hellige lunder og vernede, religiøse områder. Selv om Austrått betyr «området mot øst», mener Reiersen det er gode grunner til å anta at dette grenseområdet var en viktig rituell plass for lederne på Hove.

Det er heller ikke første gang jorden på Austrått gir fra seg spektakulære hemmeligheter. Tidligere er det funnet en halsring av sølv dekorert med gull, og i 1907 dukket en 80 centimeter bred romersk bronsekjele opp fra en myr på nabogården.

Gullfunnet fra turgåeren føyer seg dermed inn i rekken av skatter som beviser at de mektige menneskene i Sandnes hadde et vidtrekkende kontaktnett. Da gullbeslaget til slutt ble ofret i bergsprekken, var imidlertid regionens gullalder på hell, og krisetider førte til at makten etter hvert forflyttet seg andre steder.