Herold

Innføring av aldersgrense på sosiale medier er å beskytte barn i deres mest formative år. Å la dem fritt bruke skjerm er å skade dem.

Jeg prøver å sitte stillenår Simen Velle er i Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter. Det er ikke lett. FrP’s nye trumpet, som nesten alltid begynner med «Skal vi være helt ærlige, så….», som betyr at han betrakter motparten som uærlige. Det er en fornærmelse selvfølgelig, men det er vel også meningen.

Hans siste høye C dreier seg om aldersgrense på sosiale medier på 16 år. En elendig idé, sier han til NRK. Foreldre gjør barna en bjørnetjeneste om de slipper barna sine inn i sosiale medier først når de er 16 år, forklarer han. Foreldre må få lov til å være foreldre, fortsetter han.

FAU-vedtak skaper et tryggere barne- og ungdomsmiljø i Tromsø

Vi kan fortelleVelle at foreldrenes viktigste rolle overfor barna sine er å beskytte dem mot skade. Det har det vært til alle tider og truslene de har beskyttet barna mot har forandret seg gjennom tidene. Men fasiten er dessverre ikke imponerende. Fra reformasjonen og fram til i dag er hardheten mot barn vært gjennomgangstonen i samfunnets holdning til barn. Simen Velle og FRP glir elegant inn i denne tradisjonen. Hardheten mot barn har en grunnleggende antagelse om at barn kan og må herdes. De må herdes til å holde ut verdens pinsler og plager. Herdemetoden er å utsette dem for de plager de skal herdes til å tåle.

WILLY TORE MØRCH, bio

Det siste nasjonale kampanjenfant sted i 2022 da Dagens Næringsliv lørdag 22 juli med overskriften «Pakker barna ut av bomullen» repeterer et yndet tema, dullingen med nasjonens barn med referanse til slagordene bomullsbarn og curlingforeldre. Dullingen hindrer helsefremmende aktivitet når de blir fratatt risikofylt lek.

Men kamuflasjeordet «risikofylt» skjuler vrakgodset fra tidligere bomullspropaganda, nemlig at det ligger viktig læring i å skade seg. Synderen er kommunene og barnehagene som har ryddet unna alt som kan skade barna og erstattet det med sterile fallsikre klatrestativer med gummibunn. Gi dem heller kniver og motorsager og plant et eiketre der de kan falle ned å brekke ben og armer i pedagogikkens navn. Risikoen for skade lærer visstnok barna å bevege seg i trekronene med andakt og følelse.

Kampanjen i DNer en oppfølger av Christer Falch i portrettintervju i VG der han reklamerer for at barn skal falle og slå seg. Da lærer de hvor grensen går mellom det trygge og det utrygge, doserte han. Vi kalte dem «blodsromantikere» den gang. Samfunnsforskere dukker regelmessig opp i media og har oppdaget at dagens ungdom er mer porøse og pinglete enn før. De løper ikke like fort når de kommer i forsvaret og de blir mer slitne. Når noen peker på at vi har fratatt dem retten til å slå seg fordervet som årsak til svekkelsen, glemmer de at vi allerede i Oppvekstrapporten i 2012 dokumenterte at barna var mer inne og pleide skjermene og appene sine enn å være ute sammen med kamerater.

Forsvaret av skjermbrukhos barn og unge er en videreføring av hardheten mot barn. De slår seg ikke fordervet og de brekker ikke beina når de bruker skjerm, men det skader hodet. De visuelle og auditive stimuli som kommer fra skjermene aktiverer belønningssenteret i hjernen (nucleus accumbens). Belønningssenteret produserer dopamin, kroppens eget rusmiddel, motiverer oss til å gjenta det som fører til dopaminproduksjon.

Det som naturlig skiller ut dopamin er hendelser som oppleves som behagelige. Historisk sett er det mat, felle et bytte, barneomsorg, ros og belønninger. Stimuli fra skjerm har samme effekt. Dopaminproduksjonen fører til kontinuerlig skjermbruk. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forlate skjermen, til slutt nesten umulig.

Mekanismene i hjernen er de samme som under rusavhengighet. Tiden som brukes foran skjermen er stjålet tid som burde vært brukt til helsefremmende aktiviteter. I tillegg kommer skader som følge av de opplevelser som de kan bli utsatt for på plattformer de aldri skulle vært.

Aldersgrense i sosiale medier løser ikke problemene

Derfor er innføring av aldersgrense på 16 år å beskytte barn i deres mest formative år. Å la dem fritt bruke skjerm er å skade dem. Simen Velle vil at foreldrene skal kontrollere og regulere barnas skjermbruk. Det er like vanskelig som å kontrollere rusmisbruk hos ungdommen. Det bør ikke foreldre gjøre alene. De bør ha en aldersgrense som støtte. Derfor gjør foreldrene barna sine en bjørnetjeneste hvis de ikke støtter aldersgrense på 16 år. Aldersgrense er til barnets beste og det kan håndheves hvis man vil.