Herold

Jeg er mor til barn i grunnskolen i Namsos, og nok en gang sitter jeg skuffet etter å ha lest kommunens nye konseptutredning (høringsnotat av 16.03.2026). Igjen mangler det en konkret plan for hvordan en ny skolestruktur faktisk skal gjennomføres dersom den vedtas. Notatet presenterer flere scenarioer for skolenedleggelser og sammenslåinger, men sier lite om hvordan disse endringene skal settes ut i livet. Man kunne forvente en grov fremdriftsskisse. I stedet får vi en vag forsikring om at «ingenting er bestemt», noe som ikke skaper trygghet.

Kommunen har tilsynelatende lagt mer vekt på kommunikasjonstiltak (podkaster, presentasjoner) enn på selve gjennomføringsplanen. Informasjon til innbyggerne er vel og bra, men jeg skulle heller sett at man viste hvordan de store endringene er tenkt gjennomført. Per i dag vet verken foreldre eller ansatte hva slags løp som venter dersom en ny skolestruktur vedtas.

Elevundersøkelsen som er gjennomførtgir innblikk i elevenes stemme, men den fremstår ikke særlig robust. Metodiske svakheter ble påpekt allerede sist. Nå er det vanskelig å se at funnene har påvirket de foreslåtte konklusjonene. Hvorfor gjennomføre en slik undersøkelse hvis den knapt gir oss klare svar?

Smartembed for https://www.namdalsavisa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=534374

Samtidig savner viat kommunen viser til erfaringer fra andre kommuner som har lagt ned skoler. Notatet presenterer store antatte innsparinger (21,5 mill. i året) uten å underbygge med reell lærdom fra steder som har gjort tilsvarende grep. Har slike gevinster faktisk blitt innfridd? Uten slike fakta risikerer man å fatte vedtak i blinde.

Elevenes overgang – hvor er tiltakene? Kommunen forsikrer at «barnets beste» skal ivaretas, men hva det betyr i praksis er lite konkretisert. Notatet erkjenner at nedleggelser blir krevende for barna, men skisserer ingen skikkelige tiltak utover at elever skal bytte skole etter bosted, og at man kan vurdere unntak i enkelttilfeller. Dette skyver ansvaret over på familiene og skolene. Vi foreldre sitter igjen med ubesvarte spørsmål: Skal barn fra en nedlagt skole bare plasseres i klasser der det er plass, eller planlegges det nye klassemiljøer som gir alle en ny start? Hva med de mest sårbare elevene, så ingen faller mellom stolene? Når slike spørsmål forblir åpne, svekkes tilliten.

Hva med de ansatte? Høringsnotatet legger opp til store kutt i lønnskostnader, men sier ingenting om hvordan disse skal tas ut. Tenker man at «naturlig avgang» skal dekke hele innsparingen? Hvis ingen sies opp, er det uklart hvor millionene skal komme fra. Hvis stillinger tvert imot skal kuttes, må man være ærlig og si hvor mange – og når. Jeg hadde forventet å se en oversikt over antall lærere som går av med pensjon de neste årene; uten slike tall blir det ren gjetning hvor raskt store kutt kan tas ut.

Skoleskyss og fritid – ikke bare et tallspill. Notatet drøfter barns reisevei, men definerer ikke tydelig hva som er akseptabel reisetid for ulike alderstrinn. Mange elever i utkantene (f.eks. i Botnan og på Jøa) vil få mye lengre skoledager når reisetida øker. Hvis en halvtimes reisevei oppleves som langt for en voksen pendler, hvor mye mer skal vi akseptere for en åtteåring? Kommunens idé om «kompenserende struktur» – at barn kan bruke ventetiden til leksehjelp og fritidsaktiviteter på skolen – høres teoretisk fin ut, men notatet sier ingenting om hvordan dette skal fungere i praksis. Små barn trenger uansett mat, hvile og tid med familien før de drar på sine aktiviteter.

Hva med lokalsamfunnene? Kommunen framhever bedre fagmiljøer, robusthet og økonomi – ord vi husker fra forrige runde. Men skolestruktur handler ikke bare om tall. Vemundvik vet verdien av å ha Sørenget skole i bygda som et sosialt tyngdepunkt. Og for Jøa vil det bety at 8.–10.-klassingene i praksis mister sin nærskole og tilbringer store deler av dagen på reise. Utredningen synliggjør i altfor liten grad hva slike inngrep betyr for de små lokalsamfunnene – enten det gjelder Jøa, Vemundvik, Otterøya eller andre berørte bygder.

Min oppfordring til politikerneer klar: Ikke la dere blende av store tall og fine ord alene. Still krav om en ordentlig gjennomføringsplan – med realistiske tidshorisonter, troverdige tallfestinger av økonomi og en tydelig plan for elever og ansatte – før dere i det hele tatt vurderer å vedta en ny skolestruktur. Dette er altfor viktig til å hastes gjennom uten at barnas beste er ivaretatt i praksis, ikke bare i festtalene.