Herold

Skoledebatten har alleredeskapt uheldige motsetninger mellom sentrum og distriktene i Namsos kommune. Bakgrunnen er at kommunen ikke har hatt tilstrekkelig styring med inntekter og utgifter, og nå må spare penger. Dermed rettes blikket mot skolestrukturen. KS foreslår at de fleste skolene i distriktet legges ned og elevene samles i byskoler både på barnetrinnet og i ungdomsskolen. Årsaken er kun økonomisk betinget, men så prøver man å pynte «kaka» med å hevde at det er pedagogisk og sosiale fordeler med store klasser og til og med at det kan være hyggelig for elevene med lange bussturer. Resultatet er oppgitte og sinte foreldre, og mange engstelige barn for hva som vil skje med skolen deres.

Jeg har jobbet i grunnskolen og videregående skole i ca. 30 år både i Trondheim og Namsos, og har interessert meg sterkt for hvorfor det kan være så store forskjeller mellom kvaliteten på klasser og mellom skoler, både store og små. Det finnes ikke et entydig svar verken innen forskning eller ut fra egne erfaringer, men noen slutninger er likevel sikre. Størrelsen på skolen har ingen betydning.

Det som er av vesentlig betydning, er kultur.

Ved enkelte skoler er det over tid skapt svært god læringskultur, som igjen er betinget samarbeidende foreldre, engasjerte og dyktige lærere, og ikke minst skoleledelse som hele tiden vil utvikle skolen, kort og godt bli bedre for hvert år. Evner og anlegg varierer uavhengig av bosted og skole, men kultur for læring, innsats og utvikling har stor betydning. I min tid på videregående skole var det to distriktskommuner som særlig utmerket seg i positiv retning, nemlig Høylandet og Flatanger. Elevene fra disse skolene brukte skoletiden på en effektiv måte, og hadde en positiv holdning til arbeid, noe som også ga gode resultater.

Jeg reagerer derfor sterkt på argumentasjon om at store skoler er bedre enn små. Det har ikke noe med størrelse å gjøre, men kun med kultur og kvalitet.

Å argumentere med mulige positive sider med bussreiser til og fra skolen, er rett og slett til å spy av.

Den bygningsmessige kvaliteten på de to ungdomsskolene i Namsos by, er langt fra tilfredsstillende ut fra dagens krav. Skolene er gamle og nedslitte, og vedlikeholdet har vært heller dårlig. Det er derfor behov for å bygge nytt. Men når kommunen er i stand til å finansiere ny skole er i det blå. På prioriteringslisten står nytt helsehus på førsteplass., men også det kan ta år å realisere.

Derfor virker detmeningsløst å snakke om å legge ned ungdomsskolen på Jøa eller i andre bygder på det nåværende tidspunkt.

Namsos kommune bør bestrebe seg på å tilby et variert og godt skoletilbud både i byen og i distriktene. Å sentralisere det meste til bykjernen er neppe framtidsrettet, om en ønsker å utvikle hele kommunen. Eksempelvis betyr skolen i Vemundvik langt mer enn bare skole.

Sørenget skole girsærlig tilflyttende barnefamilier viktig valgmulighet til å kunne bo landlig. For tilflyttere fra bygder kan dette veie tungt, og Namsos har stort behov for tilflytting særlig av barnefamilier. Skolestrukturen er nemlig et svært viktig element i vurderingen om hvordan en vil at kommunen skal utvikles også på alle andre områder. Å legge ned skoler i distriktene er neppe framtidsrettet utvikling, men heller nedbygging av kommunen.

Derfor er kampenom skolene noe som angår oss alle, både store og små.