Herold

Det Svolværbaserte selskapet Multigen Gadus har fått tillatelse til å etablere sin første sjølokalitet for en helt lukket produksjonsmodell for torsk. Oppmyrbogen i Øksnes er klarert for 8.000 tonn maksimal tillatt biomasse og en årlig produksjon på inntil 14.000 tonn torsk.

Med Oppmyrbogen får Multigen Gadus sitt første klarsignal i sjø for en produksjonsform som kan åpne nye muligheter for oppdrett.

Det opplyser selskapet om i en pressemelding.

Anlegget baseres på lukkede enheter der vannet behandles inn og ut av produksjonen, og der alt slam samles opp.

På spørsmål om hva Oppmyrbogen betyr for Multigen Gadus, svarer Kristoffer Høyning, daglig leder i selskapet:

– Vi ser på godkjenningen som første steg i å dokumentere en ny måte å drive oppdrett i sjø på. Målet er høy biologisk kontroll, god fiskevelferd og en drift som hindrer påvirkningen på omgivelsene, sier Høyning.

Adskilt fra omgivelsene

I myndighetsbehandlingen er det lagt vekt på at produksjonen skal skje i tette enheter med filtrering helt adskilt fra omgivelsene. Mattilsynet vurderer at produksjonsmetoden ikke vil medføre negativ påvirkning på oppdrettsfisk eller ville bestander av fisk i nærområdet.

– Teknologien er basert på fiskens biologi og at anlegget skal være utslippsfritt. Mattilsynets vurdering bekrefter at vi har lykkes i å lage et konsept der fisken er beskyttet fra omgivelsene, og omgivelsene er beskyttet fra fisken. Dette skaper et gjensidig kontrollerbart forhold som gir nye muligheter for driftsoptimalisering, sier Høyning.

Reduserte kostnader

Den årlige produksjonsrammen på inntil 14.000 tonn gjør Oppmyrbogen til et betydelig industriprosjekt. Basert på dagens torskepriser gir dette en årlig produksjonsverdi på rundt én milliard kroner.

Multigen peker på at større lukkede enheter, høy kapasitetsutnyttelse og mer kontinuerlig høsting er blant faktorene selskapet mener kan gi mer forutsigbar drift og bedre utnyttelse av investert kapital.

– Vår modell gir i praksis stordriftsfordeler på én lokalitet, men skal en ny produksjonsmodell være skalerbar, holder det ikke at teknologien er interessant. Biologien må fungere, driften må være forutsigbar og kostnaden må være konkurransedyktig. Det er dette vi nå skal demonstrere.

Selskapet opplyser at det ifølge egne beregninger vil være en reduksjon i produksjonskostnader på 20-25 prosent sammenlignet med tradisjonelt oppdrett i sjø. Høyning understreker at både kostnadsnivå og lønnsomhet må dokumenteres gjennom videre prosjektering og drift.

En produksjonsmodell som kan gjentas

Selskapet beskriver anlegget som en lukket og beskyttet produksjonsmodell i sjø, bygget på standardiserte plattformer som kan gjentas på flere egnede lokaliteter.

– Poenget er ikke bare å få én lokalitet godkjent. Vi ønsker å dokumentere en driftsmodell som kan repeteres og skaleres, der biologien, teknologien og økonomien henger sammen. Det er først da dette kan bli en ny produksjonsstruktur i sjø, sier han.

Multigen mener teknologien kan åpne et nytt lokalitetsrom for norsk akvakultur. Plattformene er utviklet for grunne, skjermede og landnære sjøområder, der tradisjonell åpen merdrift ofte er krevende på grunn av begrenset vannutskifting og lav bæreevne for organisk belastning. De lukkede enhetene står fast på egne bein på havbunnen og er bygget for utslippsfri drift, med kontrollert vannbehandling og oppsamling av slam.

Slik kan områder som i dag i liten grad kan brukes til oppdrett, bli aktuelle for en ny type produksjon i sjø.

Første fisk planlagt i 2028

Multigen planlegger første utsett av fisk i 2028. Teknologi og produksjon skal dokumenteres i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Oppfølgingen skal blant annet omfatte fiskehelse, driftsdata, vannmiljø og videre utnyttelse av reststrømmer. Multigen har i tillegg en ny lokalitet under behandling og har søkt om FoU-konsesjoner for laks basert på samme teknologi.

Gjermund Bahr, seniorrådgiver i NIBIO, peker på at lukkede systemer kan gi bedre forsknings- og dokumentasjonsgrunnlag:

– Produksjon i helt lukkede systemer eller bioreaktorer vil gi gode forhold for å forske på både fisk og reststoffer uten at dataene blir påvirket av ytre faktorer, sier Bahr.

På spørsmål om veien videre, sier Høyning:

– Nå handler det om å få anlegget i drift. Vi skal vise hva systemet kan levere i praksis, og gjøre det i dialog med myndigheter, fagmiljøer og lokale interesser. En av våre viktigste målsettinger er å skape trygge, lokale arbeidsplasser. Kunnskapsparken i Bodø beregner at et av våre anlegg kan generere 60–100 arbeidsplasser, avslutter han.

Overkjører fiskerne: Direktoratet godkjenner omstridte oppdrettsplaner

Kristoffer presenterte storsatsinga for første gang for politikerne: – Ingen permanente inngrep

Avviser kritikken mot torskeoppdrett: – Det er minimal risiko for rømming