Herold

– Streik fungerer bare hvis den merkes. Og den merkes bare hvis folk faktisk bryr seg, skriver Tore Grøtte (SV).

Streiken i hotell- og restaurantbransjen er ikke bare en konflikt mellom ansatte og arbeidsgivere. Den er en test på om vi som samfunn faktisk bryr oss om hvordan folk har det på jobb. Nå varsles det ytterligere opptrapping av streiken. I nord blir den faktisk og konkret:

I Hammerfest vil streiken være et faktum fra søndag kl. 08.00 dersom NHO og deres medlemsbedrifter fortsatt velger å stå fast på en linje som holder ansatte på et lønnsnivå det knapt går an å leve av.

Dette er ikke noe som skjer langt unna. Det er våre kolleger, naboer og venner som står i front. Spørsmålet er ikke bare hva de gjør. Spørsmålet er også hva vi gjør.

De lavløntes frontlinje

Ærlig spiker: Enkelte i bransjen får nå mer i streikebidrag enn de normalt tjener på jobb. Det burde ryste oss. Ikke fordi streikestøtten er “for god”, men fordi lønningene er for lave. Når det å streike i praksis kan gi bedre økonomi enn å gå på jobb, avslører det et arbeidsliv som ikke fungerer og en arbeidsgiverside som over tid har akseptert et nivå som ikke er bærekraftig.

Vi liker å snakke om små forskjeller og et rettferdig arbeidsliv. Men hotell- og restaurantansatte er blant dem som systematisk havner nederst. Derfor er denne streiken mer enn et tariffoppgjør. Den fungerer som «de lavløntes frontfag», en kamp som setter en reell standard for hvor mye vi er villige til å løfte bunnen i arbeidslivet.

Hvis de ikke får gjennomslag her, er det et tydelig signal til andre lavtlønte grupper om at de må nøye seg med mindre. Og det blir en bekreftelse på at det finnes et A-, og et B-lag.

Et oppgjør med arbeidsgivernes argumenter

NHO og deres medlemsbedrifter har i stor grad gjemt seg bak prinsipper, som at enkelte krav er “statens ansvar”, og at kostnadsnivået ikke tåler mer. Men dette er i praksis en ansvarsfraskrivelse. For realiteten er enkel: Bransjen har i årevis vært avhengig av arbeidskraft som får for lite igjen. Når det nå stilles krav om å tette hull i tryggheten, som forskuttering av sykepenger, avvises det samtidig som risikoen fortsetter å ligge hos arbeidstakerne. Det er ikke et nøytralt standpunkt. Det er et valg.

Et valg om å beskytte marginer fremfor mennesker. For oss på sidelinjen er det lett å føle seg som en tilskuer. Det er vi ikke. Som forbrukere har vi makt, og den betyr noe:

• Respekter streiken, og ikke oppsøk steder som er rammet
• Vær bevisst, spør hvorfor ansatte streiker
• Vis støtte, et ord eller en prat betyr mer enn du tror
• Stem med lommeboka, valgene dine legger press på arbeidsgivere

Streik fungerer bare hvis den merkes. Og den merkes bare hvis folk faktisk bryr seg. Det er også en lærdom her som går langt utover denne konflikten: Uten organisering, ingen reell makt. Rettighetene i arbeidslivet er ikke gitt. De er kjempet fram, og dem kan svekkes hvis færre står sammen. Hvis denne streiken viser noe, så er det at de som er organisert, kan presse fram endring.De som ikke er det, står svakere. Å organisere seg er ikke symbolsk.

For Alta SV handler dette om hva slags samfunn vi vil ha i Finnmark. Vi trenger arbeidsplasser, men vi trenger ikke jobber folk ikke kan leve av. Vi trenger aktivitet og vekst, men ikke basert på lave lønninger og utrygghet.

Skal vi mene alvor med levende lokalsamfunn, må vi også stille krav til hvordan arbeidslivet faktisk fungerer.

Fra søndag kl. 08.00 kan streiken ramme Hammerfest for fullt, ikke fordi de ansatte ønsker konflikt, men fordi arbeidsgiversiden fortsatt ikke har vært villig til å møte dem på det som i bunn og grunn er rimelige krav. De streikende har tatt belastningen, nå er spørsmålet om vi lar dem stå alene, eller om vi stiller opp.

Støtt streiken. Bruk makta du har som forbruker. Og hvis du ikke er organisert – organiser deg.