Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Skolestruktursaken er på politikernes bord igjen, og første trinn er de såkalte lavthengende fruktene. Altså å kvitte seg med skoler som teoretisk har en elevmasse som får plass på tilstøtende skoler uten å pådra seg store bygningsmessige kostnader. Det er beskrevet en lengre prosess som går over minst ti år for å tilpasse kapasitet, kvalitet og kostnader til fremtidens barne- og elevtall for alle skolene i kommunen samlet.

Saken om å sende skolestruktur på høring har nå blitt diskutert i både utvalg for kultur og oppvekst, og i formannskapet Det ble foreslått en tilbakesendelse av saken for å korrigere faktafeil og få et riktigere utgangspunkt å ha høringen på, men det var kun Senterpartiet og Fremskrittspartiet som var interessert i dette.

I formannskapsmøtet uttaler kommunedirektør at de påpekte faktafeil skal rettes opp før dokumentet sendes på høring. Det er bra. Det er nødvendig for at saken skal gi mening, og det skal være en høring basert på nøytrale sannheter. Men jeg er redd for at man da retter de umiddelbare faktafeilene man finner uten å korrigere følgefeil som har tatt utgangspunkt i disse faktafeilene i utgangspunktet.

Når elevtallsutviklingen på Kongsgårdmoen korrigeres til å inkludere barna fra Berg skolekrets som har forsvunnet ut av tallgrunnlaget, så ser man ikke lengre den varslede nedgangen, men et stabilt elevtall. Den midlertidige toppen på ett år med kapasitetsutfordringer er ikke lengre så midlertidig.

I scenario 3 hvor begge skolene innlemmes i Kongsgårdmoen ligger det en graf som viser oppfyllingsgrad «med og uten vekst». Den starter på tett oppunder 90 % fyllingsgrad og ender opp i 2030 på like over 70 % uten vekst. Men med feil grunnlagstall. Korrigerte tall viser at den vil ligge tett oppunder 90 % i 3 år, før den får et par år på ca. 85 % og deretter på ca. 80 % i 2030.

Dette er også med statiske tall hvor man antar at det er det samme antall elever i 7. trinn som startet i første klasse. Dette er heller ikke statistisk riktig om man ser på historikken. Trinnene kan variere med 5–8 elever, med et snitt de siste 10 årene på en økning på 3–4 elever per trinn gjennom barneskolen på Kongsgårdmoen (tallet er omtrent det samme på kommunenivå). Dette har ingenting med fødselstall å gjøre, og er en vekst basert på tilflytting. Tilsvarende vekst ser man på statistikken for hvert årskull fra fødselsår fram til skolestart (i kommunen som helhet – jeg har ikke tallene for skolekretsene her).

Ved i tillegg å ta høyde for vekst, slik Prognosesenterets framskriving antyder, vil kapasiteten sprenges.

Det betyr at scenario 3 sannsynligvis bør strykes fra høringen. Berg og Efteløt samlet får ikke plass på Kongsgårdsmoen i forsvarlige rammer på verken kort eller mellomlang sikt.

Så står man igjen med å velge å legge ned Berg eller Efteløt – eller ingen av de.

Så står vi der da, som to elever som ønsker å ikke bli valgt sist i laguttaket i gymtimen, og skal konkurrere i hvem som får størst konsekvens eller gir minst innsparing. Og det bør ikke være Efteløt som trenger å stå og peke på Berg og si at det er best å legge ned Berg. Det ville vært ganske dårlig gjort. Vi står i samme skvis på begge skoler, med sammenlignbare klassestørrelser og elevgrunnlag over tid.

Men selv vi som kjemper for å beholde Berg skole, evner å se på et kart og ser hvor lite logisk det ville være å legge ned Efteløt, og spare Berg. Det skal ganske store økonomiske gevinster til før det er en aktuell problemstilling. Det handler både om geografi, tilhørighet og samfunnsmessige konsekvenser. Så da er scenario 2 ute av bildet.

Så i prinsippet vil det reelle alternativet i høringen være:

A) ikke legg ned skoler, og fordel flate kutt (evt. tilfør mer penger)

eller

B) Legg ned Berg skole

Derfor synes jeg det er synd at forslaget om tilbakesending ikke blir tatt til følge. Det ville gitt en mye mer ærlig debatt og høringsrunde om det kun var de realistiske forslagene som lå til grunn.

Så la oss kalle en spade for en spade – dette er i trinn 1 en sak om å legge ned Berg skole eller ikke. De andre alternativene er der for å kunne si etterpå at vi gjorde det minst inngripende tiltaket.