Herold

Det er lett å si at dette er en enkelthendelse. Men det er også et symptom på noe større.

For litt siden skapte det reaksjoner da ungdommer i Berlevåg fant det som viste seg å være store mengder narkotika. De gjorde det riktige og varslet politiet, men opplevde likevel å måtte håndtere situasjonen selv. Nå har det kommet en bekreftelse på hva stoffet faktisk var, samtidig som saken er blitt henlagt.

Dette er ikke greit.

Det er lett å si at dette er en enkelthendelse. Men det er også et symptom på noe større. Over tid har aktiviteten mange steder i Finnmark blitt mindre – både langs kysten og i indre strøk. Arbeidsplasser har forsvunnet, og ringvirkningene er tydelige.

I Vardø ble det advart om konsekvensene av kvotenedgangen, og saken var oppe til behandling i bystyret. Man visste at dette kunne få følger for både aktivitet og lokalsamfunn.

Folk i Finnmark er vant til å klare seg selv. De er robuste. Men ingen er tjent med at det blir for lite å fylle dagene med. Når aktivitet forsvinner, forsvinner også noe av mestringsfølelsen og stoltheten. Da øker risikoen for at noen havner i feil spor. Rus er ikke årsaken – det er ofte et resultat.

For egen del ønsket jeg meg en skikkelig satsing på Finnmark da kvotenedgangen var varslet. Ikke bare ord, men handling. Jeg skulle gjerne sett en milliard brukt på å skape aktivitet i kommunene – både langs kysten og i indre Finnmark. Restaurere kaier, ta tak i oppgaver som lenge har ventet, og gi folk mulighet til å bidra og tjene litt ekstra.

Det handler ikke bare om penger. Det handler om fellesskap. Om å skape møteplasser, samle folk, dele et måltid og bygge noe sammen. Alle skulle kunne delta.

Ungdommene i Berlevåg gjorde det riktige. Da må vi voksne og systemene rundt dem også gjøre det.

Hvis vi vil ha et trygt Finnmark, må vi skape aktivitet, arbeid og fellesskap – ikke bare reagere når noe går galt.