Herold

Et grunnleggende prinsippfor Senterpartiet å overlate jorda i bedre stand til våre etterkommere enn da vi sjøl overtok. Det innebærer en langsiktig tenkning og bærekraftig forvaltning av ressursene våre. Naturen er grunnlaget for matproduksjon, bosetting, verdiskaping og livskvalitet – lokalt og nasjonalt.

Derfor er kommunedelplanen for ivaretagelse av naturmangfold som kommunestyret i Øvre Eiker vedtok 22.04.2026 helt på sin plass.

Aktiv og ansvarlig bruk av naturen gjennom jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv har over generasjoner vært selve grunnlaget for den gode naturtilstanden vi fortsatt har mange steder. Derfor må naturforvaltningen også bygge på kunnskap, lokal erfaring og sunn fornuft – ikke absolutte mål som i praksis kan stanse nødvendig utvikling eller gjøre naturen til et hinder for levende lokalsamfunn.

Skogen er sentrali det grønne skiftet, men da må den forvaltes, ikke bare vernes for vernets skyld. Norske skoger binder i dag om lag halvparten av landets klimagassutslipp – nettopp fordi de er aktivt skjøttet. Frivillig vern skal være et forhold mellom grunneier og staten. Kommunen bør verken være pressaktør eller mellomledd, og eventuelt vern må være basert på kunnskap og vitenskapelig bevis.

Det ble foreslått å innføre en ny arealkategori i planen; Hverdagsnatur. Det ble møtt med skarp motstand i flere av høringssvarene. Det er forståelig. Hverdagsnatur er et uklart, følelsespreget og uvitenskapelig begrep som ikke hører hjemme i en plan som skal gi forutsigbarhet og rettslig klarhet.

Det ligner og minner også svært om begreper som trollskog og eventyrskog, som har blitt brukt i forbindelse med ulike verneprosesser, ofte av naturvernere, f.eks. i debatten om vern av Trillemarka-Rollagsfjell. Det kan virke ufarlig, men i neste omgang vil det kunne brukes som begrunnelse for vern eller motstand mot hogst. Derfor er jeg glad flertallet valgte å ta dette ut.

En stor delav det biologiske mangfoldet vi ønsker å ta vare på, er ikke knyttet til urørt natur, men til kulturlandskap som er formet gjennom måten en har drevet jordbruk på, f.eks. slått og beitebruk. Når tradisjonell bruk opphører, gror landskapet igjen, og mange arter forsvinner. Den norske rødlista fra 2015 slår f.eks. fast at 685 truede arter er «negativt påvirket av manglende slått og beite».

Å sikre naturmangfold handler derfor ikke kun om restriksjoner, men også om aktiv bruk, lokal forvaltning og tiltak som faktisk virker der naturen er avhengig av mennesker.

Etter mitt synhar Øvre Eiker nå fått en svært god plan som bygger på kunnskap og sunn fornuft, som balanser mellom vern og bruk og mellom naturhensyn og lokal utvikling.