Herold

Vi trenger å ta den viktige diskusjonen om fellesskolens rolle.

Da vi leste debattinnlegget i DT, der Anne Grønlie, fylkesleder i Norsk Lektorlag, stiller spørsmålet om noen virkelig tror at privatskolene ikke driver «business», reagerte vi.

Ikke fordi vi ikke tåler kritikk, men fordi påstanden ikke medfører riktighet og setter en lite treffende ramme for resten av innlegget.

Vi har langerfaring fra skoleverket som lærere og som rektor og pedagogisk leder. Det er viktig for oss å være tydelige på hvem vi er og ærlige om at vår erfaring er fra privatskole, nærmere bestemt Akademiet Ypsilon videregående skole.

Samtidig er vi bevisste på at dette gir oss et annet ståsted enn mange i den offentlige skolen.

Likevel mener vi at dette perspektivet har en naturlig plass i debatten.

Innlegget fra Anne Grønlie reiser en viktig diskusjon om fellesskolens rolle. Den diskusjonen trenger vi. Men når premissene blir feil og virkeligheten forenkles, bidrar det ikke til å styrke verken fellesskolen eller skoledebatten.

Vi har mye vi ønsker å si i denne debatten.

DT-kommentar: Juridisk innafor, men særlig tillitsvekkende er det dessverre ikke

Men først er det nødvendig å rydde i noen faktiske feil og forenklinger i beskrivelsen av private skoler som Akademiet.

Særlig gjelder dette tilskudd per elev, inntak, sammenlikning med offentlige skoler og påstander om kommersiell drift. Flere av påstandene gir ikke korrekt grunnlag for debatten.

For det første: Grønlie stiller spørsmålet om noen virkelig tror at privatskoler ikke driver «business».

Dette er en retorisk formulering som antyder noe mer enn det som faktisk sies. Privatskoler i Norge er regulert av lovverk som nettopp skal hindre profittuttak.

Å antyde at hele sektoren omgår dette uten dokumentasjon, bidrar til mistillit, ikke opplysning. Privatskoler driver ikke «business» i betydningen kommersiell virksomhet. Privatskoleloven forbyr utbytte og Akademiets skoler er ikke-kommersielle skoler, og alle midler skal komme elevene til gode.

For det andre: Grønlie skriver at private skoler har mer og at det «offentlige dermed gir mer til sine konkurrenter». Fakta er at private skoler mottar og driver sine skoler for ca 85% av gjennomsnittlig kostnad per elev. Fremstillingen til Grønlie gir et misvisende sammenlikningsgrunnlag.

Når mistanken går foran fakta

For det tredje:Det stemmer ikke at privatskoler fritt kan velge sine elever. Inntaket både ved private og offentlige videregående skoler reguleres av lov og godkjente inntaksreglement. Inntaket skal gjøres etter objektive kriterier, som for eksempel karaktersnitt, som er tilfelle for både Akademiets skoler og Drammen videregående skole.

Når disse premissene ikke stemmer, blir debatten misvisende.

Grønlie hevder ogsåat privatskoler «tar» elever og dermed etterlater en opphopning av elever med større behov i den offentlige skolen.

Dette er en alvorlig påstand som fortjener å bli korrigert. Elevsammensetning handler ikke først og fremst om eierskap, men om demografi, skolekretser og sosioøkonomiske forhold.

Også innenfor den offentlige skolen ser vi tydelige forskjeller mellom skoler med ulike elevgrunnlag. Å redusere dette til et spørsmål om privat versus offentlig blir derfor en forenkling som skjuler mer enn den forklarer.

Det samme gjelderforestillingen om at privatskoler er for «de rike» og at elever aktivt velger bort fellesskapet.

Dette er enpåstand som ofte ligger implisitt i debatten, også i Grønlie sitt innlegg.

Virkeligheten er langtmer sammensatt. Elever velger skoler av mange grunner, som faglig tilbud, pedagogisk tilnærming, læringsmiljø eller behov for en annen skolehverdag.

Å fremstille dette som et spørsmål om økonomisk elite versus fellesskap gir et skjevt bilde av både elever og foreldre.

Grønlie peker samtidigpå noe vesentlig, nemlig at den offentlige skolen kan oppleves som rigid, detaljstyrt og lite fleksibel.

Internasjonal skole: God idé - feil timing

Da blir det vanskelig å forstå hvorfor det i neste omgang fremstilles som et problem at noen skoler faktisk klarer å løse ting annerledes.

Når private skoler evner å være mer fleksible, utvikle tilbud raskere eller organisere skolehverdagen på nye måter, burde ikke det først og fremst vekke nysgjerrighet?

Hvorfor fungerer det? Hva kan overføres? Hvordan kan vi sammen utvikle en bedre skole?

I stedet låses debatten ofte i ideologiske motsetninger. Resultatet er en skyttergravsdebatt hvor man snakker om hverandre, ikke med hverandre. Det gagner verken elever, lærere eller samfunnet.

Vi mener at en sterk fellesskole fortsatt er avgjørende for Norge. Den skal være inkluderende, gi like muligheter og bygge fellesskap. Men det utelukker ikke at det også kan finnes rom for private initiativer som et supplement. Tvert imot kan et mangfold av løsninger bidra til utvikling, læring og forbedring, også i det offentlige systemet.

Flere debattinnlegg og kronikker

Vi mener det er både legitimt og viktig å diskutere privatskolenes rolle i Norge.

Kritikk må vitåle. Men da må den være basert på riktige premisser. Når debatten bygger på forenklinger og feilaktige fremstillinger, bidrar det ikke til bedre løsninger, det bidrar til større avstand.

Skolenorge trenger ikke flere forenklinger. Den trenger mer innsikt, mer åpenhet og større vilje til å forstå kompleksiteten i det vi faktisk står i.

For oss handler dette i bunn og grunn om det samme som for Anne Grønlie: gode skoler, gode læringsmiljøer og tillit i samfunnet.

Derfor er vår oppfordring enkel: Vær nysgjerrige. Spør hvorfor elever velger annerledes. Se på hva som fungerer uavhengig av eierskap, og bruk det til å styrke skolen for alle. Ikke reduser debatten til et spørsmål om «oss» og «dem».

Andre saker fra dt.no

Hevder Ronny Deila har forlatt Israel

Slettet Facebook-innlegg etter to timer: – Jeg så at det ble feil

Advarer mot populære kosttilskudd: – Kan være skadelig

Sveins undertekst bruk