Feil om Kjernekraftutvalget
Jeg har endret syn på kjernekraft gjennom de seinere årene, som mange andre.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I et portrettintervju med Sunniva Rose lørdag 25. april, framsettes det påstander både fra journalisten og Rose som dessverre er feil.
Journalisten hevder at jeg er kjernekraftmotstander. Det er feil. Jeg har endret syn på kjernekraft gjennom de seinere årene, som mange andre. Kjernekraftutvalget er enstemmig på alle punkter og uttaler at Norge kan etablere, drive og avvikle kjernekraft med lav risiko, under forutsetning av man følger internasjonale anbefalinger.
Beregninger fra eksperter i konsulentselskapet AFRY til utvalget, viser at verdien av vannkraft påvirkes lite av etablering av kjernekraft.
Jeg gjør i tillegg oppmerksom på at Kjernekraftutvalget har elleve medlemmer i tillegg til meg. De er alle sterke fagpersoner med høy integritet. Å insinuere at de ikke har gitt uttrykk for sine egne oppfatninger i utvalgets arbeid, faller på sin egen urimelighet.
Sunniva Rose mener det er problematisk at jeg både har ledet Kjernekraftutvalget og er styremedlem i Statkraft fordi hun mener at verdien av vannkraft vil gå ned hvis kjernekraft blir en del av den norske kraftmiksen.
For det første har alle medlemmene i utvalget blitt personlig oppnevnt, ingen representerer andre enn seg selv. For det andre er det feil at introduksjon av kjernekraft i Norge automatisk vil føre til at verdien av vannkraft reduseres. Beregninger fra eksperter i konsulentselskapet AFRY til utvalget, viser at verdien av vannkraft påvirkes lite av etablering av kjernekraft (se side 367 i Kjernekraftutvalgets rapport). Dersom introduksjon av kjernekraft betyr at all utbygging av fornybar stopper opp i perioden fram til kjernekraft er i drift, kan verdien av vannkraften øke i de nærmeste ti-årene.
Kjernekraftutvalget anbefaler at Norge oppretter et kompetanseprosjekt om kjernekraft slik at veien fram til å introdusere kjernekraft i Norge kan bli kortere i framtida, dersom det blir aktuelt. Viktige grunner til at utvalget ikke foreslår å sette i gang den omfattende prosessen det er å bli et kjernekraftland nå, er at kjernekraft er svært kostbart og krever svært store subsidier, at et nytt kjernekraftland må utvide og bygge opp kompetanse på mange områder og at man ikke kan bygge «litt kjernekraft» fordi kostnadene til å deponere brukt brensel i 100.000 år må fordeles på produksjon av mange kilowatt timer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!