Digital praksis er mer enn skjermtid, kunnskapsminister!
Digitale verktøy i barnehagen handler ikke om passiv skjermbruk, eller skjerm i det hele tatt.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kunnskapsministerens uttalelser om digitale verktøy i barnehagen viser tydelig hvilken side hun står på i den pågående debatten. For meg som er barnehagelærer med mange års erfaring fra digital praksis, er det et tankekors når en kunnskapsminister ikke viser forståelse for det fagområdet hun uttaler seg om.
Under et møte nylig spurte jeg Kari Nessa Nordtun hvordan hun selv definerer digitale verktøy i barnehagen, og hva hun mener er deres primære formål. Svaret jeg fikk, var generelt og viste til Helsedirektoratets skjermråd – som om digitale verktøy i barnehagen først og fremst handler om skjermtid.
Kunnskapsministeren skaper et bilde av at barnehagen er et sted der barn sitter passive foran skjermer.
For meg illustrerer dette en grunnleggende misforståelse, som kunnskapsministeren ikke er villig til å se. Digitale verktøy i barnehagen handler ikke om passiv skjermbruk, eller skjerm i det hele tatt. Det handler om pedagogiske arbeidsmåter som støtter lek, utforskning, språk, kreativitet og inkludering. Når debatten derfor reduseres til «skjerm eller ikke skjerm» mister vi hele poenget med hva digital praksis faktisk handler om.
Når digitale verktøy bare sees på som en «skjerm», overser vi det pedagogiske landskapet som barnehagelærere jobber i hver eneste dag. Digitale verktøy i barnehagen handler om språkstøtte, inkludering, dokumentasjon sett fra barns perspektiv, kreativitet, utforskning og lek. Det handler også om å gi barn flere uttrykksformer, flere måter og se verden på og ulike innganger til læring.
Som barnehagelærer handler det om å bruke teknologi som et supplement til det vi allerede gjør i barnehagen, og aldri en erstatter for verken lek, relasjon eller fysisk aktivitet.
Når kunnskapsministeren omtaler digitale verktøy som om at det er en helserisiko, skaper hun samtidig et bilde av at barnehagen er et sted der barn sitter passive foran skjermer. Det er langt i fra virkeligheten.
Nå som rammeplanen skal revideres, er det avgjørende at arbeidet ikke baseres på usannheter og forenklede forestillinger om «skjermtid», men på faktisk kunnskap om barnehagens digitale praksis. Barnehagelærere over hele landet sitter på viktig erfaring, kunnskap og faglig innsikt i hvordan vi kan bruke teknologien på en trygg, etisk og pedagogisk måte. Denne kunnskapen er helt nødvendig blir hørt for å forstå digitale verktøy sin betydning for barns lek, språk, undring og medvirkning.
Derfor bør kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun involvere barnehagelærere med digital kompetanse i kommende revisjonsarbeid. Ikke for å forsvare teknologien, men for å sikre at rammeplanen blir kunnskapsbasert, nyansert og i tråd med barnehagens samfunnsmandat.
Debatten om digitale verktøy i barnehagen trenger ikke mer fryktbaserte antakelser, men flere faglige perspektiver om det som faktisk skjer i barnehagen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!