Dispensasjoner i strandsonen: Hva sier hĂžyesterett?
Plus
Sommeren stÄr for dÞren. Mange skal nyte et friskt sjÞbad fra offentlige badestrender, men noen Þnsker i stedet Ä nyte solens opp- eller nedgang pÄ en fjellhylle etter et forfriskende bad for seg selv eller rett og slett Ä vandre langs sjÞkanten, nyte stillheten og la tankene lÞpe fritt. Private badehus, brygger, trapper og plattinger begrenser etter hvert denne muligheten.
I mai 2021 ble det fastsatt statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsonen langs sjĂžen for bl. a. Oslofjordregionen som omfatter alle kystkommunene i Akershus, Ăstfold, Buskerud, Vestfold og Telemark og i tillegg Oslo. Her fastslĂ„s det at byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt, og at dispensasjoner skal unngĂ„s.
Takk til Sandefjords Blad som i en grundig artikkel lĂžrdag 2.mai opplyser at det er gitt 33 dispensasjoner i lĂžpet av 2,5 Ă„r. I artikkelen er flere av vĂ„re ledende lokalpolitikere intervjuet, og de synes alle Ă„ vĂŠre klar over de strenge generelle reglene som gjelder, men i de konkrete sakene gĂ„r det klare skillelinjer mellom âposisjonenâ og âopposisjonenâ. GjennomgĂ„ende synes jeg kommunen har praktisert byggeforbudet for liberalt og gitt for mange dispensasjoner, mens statsforvalterne har vĂŠrt mer restriktive. Rettspraksis kan vĂŠre et nyttig verktĂžy for de som vil sette seg bedre inn i problematikken.
Kommunen gir mange dispensasjoner i 100-metersbeltet
HĂžyesterett behandlet nylig problemstillingen i en dom avsagt 27.3.26 (HR-2026-730-A). Eierne av en strandeiendom pĂ„ âKadettangenâ, rett sĂžrvest for Sandvika, sĂžkte om Ă„ fĂ„ anlegge en 12,5 meter lang og 1,2 meter bred brygge. Brygga skulle fundamenteres med to pĂ„ler pĂ„ land og to pĂ„ler nesten ytterst pĂ„ brygga der sjĂžen er ca. en meter dyp.
BÊrum kommune sa to ganger ja til dispensasjon, men statsforvalteren sa nei.HÞyesterett kom til at det ikke var adgang til Ä dispensere. VilkÄrene for Ä gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven er for det fÞrste at de hensyn og interesser som ligger bak bestemmelsen som det skal dispenseres fra, ikke mÄ bli vesentlig tilsidesatt, og for det andre mÄ fordelene med tiltaket vÊre klart stÞrre enn ulempene. Er begge vilkÄrene oppfylt, kan dispensasjon gis.
HĂžyesterett kom til at det var hele tiltaket som sĂ„dant som mĂ„tte vurderes, ikke bare den delen av brygga som befant seg pĂ„ land. Videre at tiltaket mĂ„tte vurderes i forhold bĂ„de til byggeforbudet i BĂŠrum kommunes arealdel og i forhold reguleringsplanen for âKadettangenâ. I den konkrete vurderingen viste retten til at kommunen i sitt planarbeid hadde vĂŠrt opptatt av Ă„ stanse videre nedbygging og ta vare pĂ„ de ubebygde delene av strandsonen, og retten mente derfor at ytterligere utbygging ville medfĂžre at disse viktige hensynene ville bli tilsidesatt.
NÄr det gjaldt de nasjonale og regionale interesser, la retten vekt pÄ at blÞtbunnsomrÄdet ville bli berÞrt, og at det var fare for at ogsÄ ei nÊrliggende Älegresseng ville bli skadelidende. Fordelene for hytteeierne hadde da begrenset vekt, og statsforvalterens nektelse var derfor gyldig.
En ny sak fra vÄrt omrÄde er pÄ vei til HÞyesterett.
Dommen, avsagt av Agder lagmannsrett (LA-2025-60842), skal behandles av vĂ„r Ăžverste domstol. Saken gjelder en eiendom pĂ„ âKrukeholmenâ pĂ„ Hvasser i FĂŠrder kommune. FĂŠrder kommune pĂ„la en hytteeier Ă„ fjerne en ikke omsĂžkt platting pĂ„ 35-40 kvm og en levegg, 2 m hĂžy og 10 m lang, oppfĂžrt i 1982/83. Hytteeieren motsatte seg fjerning og anfĂžrte at eiendommen er beliggende i âtettbygd strĂžkâ slik at tiltaket ikke er sĂžknadspliktig og heller ikke i strid med byggeforbudet i strandsonen. Lagmannsretten skrev at âdet kan vĂŠre noen tvil i dagâ om eiendommen rent faktisk lĂ„ i tettbygd strĂžk da plattingen og leveggen ble bygget, men la avgjĂžrende vekt pĂ„ at strandplanmyndighetene i den aktuelle perioden ansĂ„ omrĂ„det som tettbygd, og at borgerne mĂ„tte kunne innrette seg etter disse myndighetenes oppfatning.
Det skal bli spennende Ă„ se hva HĂžyesterett uttaler om begrepet âtettbygd strĂžkâ. Kommer retten til at eiendommen ikke ligger i et slikt strĂžk, blir spĂžrsmĂ„let om lokale myndigheters uriktige rettsforstĂ„else kan frita hytteeieren fra plikten til Ă„ sĂžke om lov til Ă„ beholde platting og levegg.
De to dommene viser noe av vanskene de lokale myndighetene stÄr overfor, men nÄr det gjelder fremtidige sÞknader om etablering av nye brygger og utvidelse av eksisterende, mener jeg at virkningen av HÞyesterettsdommen mÄ vÊre at dispensasjon nektes.