Herold

Det finnes øyeblikk der et land må stoppe opp og spørre seg selv: Hva er det vi holder på med?

For Norge er strøm ikke bare strøm. Den er grunnlaget for industrien vår, arbeidsplassene våre og hverdagen vår.

Den er bygget stein for stein av generasjoner før oss. Våre foreldre og besteforeldre temmet naturkreftene, bygget ut vannkraften og ga oss noe få land i verden hadde: ren, stabil og billig energi.

Høye strømpriser som det normale

Det var ikke tilfeldig. Det var nasjonsbygging. De gjorde det for at folk skulle ha lys i husene, varme i hjemmene og arbeid å gå til. De gjorde det for at norsk industri skulle kunne konkurrere. De gjorde det for at ressursene våre skulle komme folket til gode.Så hva gjorde vi?

Vi tok arven deres og gjorde den om til et markedseksperiment. Vi lot strømmen prises som om Norge mangler kraft. Vi lot familier grue seg til regningene. Vi lot bedrifter miste forutsigbarheten. Vi gjorde en av våre største fordeler om til uro og usikkerhet.

Og nå blir vi fortalt at løsningen er enda dyrere kraft. At Norge “må” ha kjernekraft. At vi må venne oss til høye priser som det nye normale.

Nei.

Det normale i Norge var billig vannkraft. Det normale var at naturressursene våre tjente landet. Det normale var at folk kunne stole på at politikerne forvaltet fellesskapets verdier med vett.

Vi mangler politisk ryggrad

Kjernekraft kan diskuteres som teknologi. Men den virkelige skandalen er noe annet: At vi sitter på enorme vannkraftressurser og likevel oppfører oss som et land i energikrise.

Vi mangler ikke strøm. Vi mangler politisk ryggrad.

Det er på tide å si det høyt: Norske fossefall ble bygget for det norske folk – ikke for at nordmenn skal betale seg fattige for sin egen arv.

Hvis vi ikke engang klarer å gi vårt eget folk fordelen av egne naturressurser, hva slags lederskap er det da vi har fått?

Video-reel