Herold

Lutefisken kan fort bli sjelden vare hvis ikke Lofoten sikres landing av torsk og skrei, samt en innkjøpspris som svarer til markedets kjøpekraft. Dette er forutsetninger for drivverdig produksjon av tørrfisk. For uten tørrfisk, igjen lutefisk! Begge deler er en del av vår kulturhistorie, og for tørrfisken sin del strekker den seg over 1000-år tilbake i tid!

Nå er vel selve fraværet av lutefisken det minste problemet. Et langt større problem er det at den historisk viktige tørrfisknæringen står ved et veiskille, der det kreves tiltak for å sikre videre drift. For produksjon av tørrfisk er en nisjenæring med en stor kulturell arv på sine skuldre.

Tørrfiskens rolle

Tørrfisken har spilt en helt unik rolle i landet vårt igjennom vikingtid, hanseater tid og frem til i dag. Både som viktig handelsvare og holdbar matreserve har den sikret både bosetting langs kysten vår, eksportinntekter til landet vårt, byutvikling i Bergen -og til og med tak på selveste Nidarosdomen.

Produksjon av tørrfisk er fortsatt en viktig næring i Lofoten, med en årlig omsetning på rundt kr 500 mill. Tar vi med Vesterålen, så et det til sammen kun 12-15 produsenter igjen. Næringen er spesielt viktig for kommunene Værøy, Røst, Flakstad og Moskenes, i tillegg til Øksnes i Vesterålen.

I motsetning til fersk fisk, som landes og sendes videre, er næringen nærmest helårs. Det betyr også at mange arbeidsplasser kan gå tapt, dersom grunnlaget ikke sikres. Den unike kulturskatten som ligger i selve håndverket, med produksjon og foredling, står dermed i fare for å forsvinne. Ikke bare her hjemme i Norge, men også i det største markedet som er Italia.

Ettersom tørrfisk er et naturprodukt, påvirkes «årgangen» av temperatur, vær og vind. Derfor tar det også omtrent 5 år med læretid for å bli en såkalt tørrfiskvraker. En tørrfiskvraker vurderer kvaliteten tørrfisken, og ferdighetene må overføres gjennom erfaring fra de som allerede er dyktige i faget. Tørrfisk fra Lofoten er for øvrig også ett av tre produkter som har beskyttelsen PGI i Norge (Protected Geographical Indication).

Det må gjøres tiltak for videre drift

For at vi fortsatt skal få både lutefisk og tørrfisk, må det gjøres tiltak for å hindre at antall tørrfiskprodusenter reduseres ytterligere. Det forutsetter at en større andel av fiskekvotene landes i Lofoten, der den minste fiskeflåten er selve garantisten for at levering skjer på lokale fiskemottak. Det er et viktig grep for å sikre at det blir tilstrekkelig med råstoff til at fiskehjellene fylles opp også i fremtiden. Samtidig må man se på om dette håndverket bør få en ytterligere beskyttelse, eksempelvis gjennom UNESCO status.

Med over 1000 år med historie bak seg, er det for galt hvis tørrfiskproduksjonen skal forsvinne på vår vakt! Vi må derfor sikre at denne kulturen, tradisjonen og håndverket forbli en del av fremtiden- både for Lofoten og Norge, og det må gjøres nå!