Herold

Hvorfor reguleres ikke hvalturismen bedre?

Vi driveren opplevelsesbasert bedrift der naturen i Finnmark er selve grunnmuren for rundt 35 årsverk. Hele vårt livsgrunnlag forutsetter at naturen forvaltes trygt og bærekraftig. Ved naturtap mister vi vårt produkt.

Altafjorden har de siste årene blitt et attraktivt område for hvalsafari og andre naturbaserte opplevelser. Det har bidratt til flere arbeidsplasser, økt aktivitet og internasjonal oppmerksomhet – noe vi skal være stolte av. Samtidig følger det et tydelig ansvar: Når vill natur selges som kommersiell opplevelse, må det skje på naturens og dyrenes premisser.

Snorkling med hval har den siste tiden blitt stadig mer utbredt. Opplevelsen kan være sterk og unik, men aktiviteten reiser alvorlige spørsmål om både sikkerhet, dyrevelferd og bærekraftig forvaltning av naturen.

Hvalen følger biologiske mønstre vi verken kan kontrollere eller forutsi fullt ut. Dens naurlige bevegelse i fjordsystemene avhenger av blant annet mattilgang, værforhold og naturlig adferd. Nettopp derfor er tydelige rammer helt avgjørende.

I dag erall annen næringsbasert ferdsel til sjøs strengt regulert gjennom fartsområder og krav til fartøy og utstyr. Hvalsafari er også regulert. I forskriften presiseres det at snorkling i arktiske farvann innebærer høy risiko, og at forhold som strøm, temperatur, sikt og møte med store dyr krever høy kompetanse og gode sikkerhetsmarginer.

Problemet er at dette i liten grad håndheves. I et slikt bilde er også a-krimsenteret i Troms og Finnmark relevant, fordi manglende etterlevelse av regelverk ikke bare handler om natur og sikkerhet, men også om seriøs drift, arbeidsforhold og rettferdig konkurranse i næringen. Det er derfor positivt at det er økende oppmerksomhet rundt disse problemstillingene fra a-krimsenterets side.

Sjøl ser vi farlige situasjoner fordi andre aktører opererer i dårlig sikt, i mørke drakter og uten nødvendig sikkerhetsopplegg. Slike situasjoner er uakseptable – og de er et direkte resultat av manglende regulering og oppfølging.

Det sammegjelder dyrevelferden. Regelverket slår fast at hval ikke skal utsettes for unødig stress gjennom nærgående aktivitet i områder der den beiter, hviler eller forflytter seg. Likevel skjer dette i praksis med at båter går tett innpå hvalen slik at den skremmes vekk – og uten konsekvenser. Ingen er anmeldt for dette hittil.

Fiskeridirektoratet har både ansvar og hjemmel til å gripe inn. Forskrift om hvalsafari § 5 gir myndighetene adgang til å fastsette nødvendige reguleringer når utviklingen i felt krever det. Og det er nettopp der vi er nå.

Når aktivitetspresset øker, og nye former for nærkontakt med hval vokser frem raskere enn regelverket var ment å håndtere, må hjemlene benyttes.

Vi oppfordrer derfor Fiskeridirektoratet til å innføre midlertidige hastetiltak før kommende sesong, slik at klare rammer er på plass før aktiviteten eskalerer ytterligere. For Altafjorden bør det vurderes en tydelig havdeling mellom ordinær hvalsafarivirksomhet og aktører som driver med snorkling. Det vil gi bedre sikkerhet – og mindre stressbelastning på hvalen. En alternativ løsning her kan være å at snorkling skal skje utenfor fartsområdet 1 i Alta som en mulig løsning på problemet.

Reiselivet eri dag Norges femte største eksportnæring. Det betyr at vi ikke lenger er en randaktivitet, men en næring av nasjonal betydning – også for fremtidige generasjoner i nord. Da kan vi ikke overlate forvaltningen til tilfeldigheter.

Hvis hvalturismenskal være en styrke og ikke en belastning, må reglene være tydelige, og de må håndheves. Før noen blir alvorlig skadet – eller dyrene betaler prisen.