Herold

En fødsel er en livshendelse som setter spor – ikke bare i en familie, men i hele samfunnet. Jeg ble nylig mormor for første gang, og benyttet nå anledningen til å spørre min datter som førstegangsfødende om hva hun opplevde som det viktigste en jordmor kan bidra med under svangerskap og fødsel. Svaret kom spontant og uten nøling: Å formidle trygghet.

Trygghet i livets viktigste øyeblikk – derfor trenger vi flere jordmødre

Dette er kjernen i jordmorfaget. Trygghet kan ikke effektiviseres eller deles på flere samtidig. For å sikre kvalitet og forsvarlighet i fødselsomsorgen må én jordmor være til stede for hver kvinne i aktiv fødsel. Én-til-én-oppfølging er en tydelig kvalitetsindikator, og helt avgjørende for både opplevelsen og utfallet av fødselen.

Likevel er dette vanskelig å få til med dagens bemanning. Helsedirektoratets retningslinjer slår fast at fødselsinstitusjoner bør sikre jordmor til stede i aktiv fødsel som en del av forsvarlig bemanning. I praksis blir dette kravet altfor ofte brutt. Som fagorganisasjon mener vi at en lovfesting av denne bemanningsstandarden er nødvendig. Det vil forplikte sykehusene til å bemanne godt nok, og gi fødende kvinner den tryggheten de har krav på.

LINDA THERESE NORRIE, bio

Tilstrekkelig jordmortetthet på barselavdelingene

I Norsk Sykepleierforbunds medlemsundersøkelse svarer bare 55 prosent av jordmødrene at de jobber heltid. I Troms vet vi at flere ønsker 100 prosent stilling, men ikke får det. Flere går i ufrivillig deltid i 75-80% stilling. Samtidig rapporterer 90 prosent at de ikke alltid er tilgjengelige for den fødende i aktiv fødsel, fordi de har ansvar for flere fødsler samtidig.

Bare 3 prosent opplever at de har god nok tid til barselkvinner, og hele 90 prosent melder om for høyt arbeidspress. Da er det nokså paradoksalt at jordmødre opplever at de ikke får full stilling.

Dette reiser et alvorlig spørsmål: Hvordan kan dagens situasjon forsvares, faglig og etisk? Tallene taler sitt tydelige språk. Skal vi sikre trygge fødsler og forsvarlig barselomsorg, må bemanningen økes. Jordmødre må tilbys hele, faste stillinger. De trenger stabile arbeidsforhold og trygg inntekt, og tjenesten trenger mer jordmorkompetanse til stede, ikke mindre. Slik får vi både mer fornøyde ansatte, lavere arbeidspress og bedre kvalitet for pasientene.

Og midt i denne logikken velger UNN å forskjellsbehandle sine jordmødre

For mens all logikk tilsier at vi trenger å anerkjenne jordmødrenes kompetanse for å både ivareta de vi har og rekruttere flere, så skapes det konflikter og misnøye i avdelingene pga. lønnspolitisk diskriminering.

Nyutdannede jordmødre i dag starter i jobb med mastertillegg, noe som gjør at de får høyere lønn enn erfarne kollegaer. For å utjevne dette ga UNN for noen år siden et tillegg til de med 10 års ansiennitet, noe de siden fjernet med det resultat at erfarne jordmødre i samme avdeling nå gjør samme jobb og har lik kompetanse, men vil ha 50.000 mindre lønn enn sine kollegaer.

Når vi da også vet at flere jordmødre ikke får fulle stillinger og det skrikes etter en livsnødvendig kompetanse, er dette regelrett hårreisende arbeidsgiverpolitikk. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette er som å behandle et åpent brudd med plaster, det gir konsekvenser som kan bli vanskelig å reversere.

Barselomsorgen utenfor sykehus må også styrkes

Når liggetiden på barselavdelingene blir kortere, øker behovet for oppfølging av jordmor i kommunen. Samtidig vet vi at én av tre kvinner ikke får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel, og bare én av to i sommermånedene. Dette skjer parallelt med forslag om å kutte kompetansekravene til helsepersonell i kommunene, noe som er dypt bekymringsfullt.

Perinatal mental helse må tas på største alvor. Tidlig kartlegging, målrettet hjelp og riktige tiltak kan være avgjørende, ikke bare for mor, men også for barnet og hele familien. Helsedirektoratet anbefaler at jordmor kommer på hjemmebesøk innen de to første døgnene etter hjemreise, for å avdekke og følge opp både fysiske og psykiske plager, samt ammeutfordringer. I altfor mange kommuner er ressursene så knappe at dette ikke blir prioritert.

I anledning Jordmordagen bør vi stoppe opp og spørre oss: Hva slags fødsels- og barselomsorg ønsker vi? Vi har store forventninger til Helsepersonellplan 2040. Planen må legge til rette for å beholde, rekruttere og bruke jordmødre med den livsviktige kompetansen de representerer, til beste for hver eneste familie.

Trygghet i livets viktigste øyeblikk er ikke et privilegium. Det er en rettighet.

Gratulerer med dagen til alle jordmødre der ute, dere er virkelig gull for samfunnet!