Herold

Fire av ti nordmenn mener at bensin- og dieselavgiftene bør settes ned.

– De får dobbelt smell

– Mange har gått over til å kjøre elbil

Store regionale forskjeller

– Det ble ingen festdag

(Nettavisen) Det viser en fersk måling utført av InFact på vegne av Nettavisen.

– Jeg tror mange glemmer at to tredjedeler av bilparken fortsatt er fossil, sier Tor Valdvik, ansvarlig for samfunnskontakt i foreningen Kongelig Norsk Automobilklub.

Drivstoff-sjokk i Alta onsdag – prisene stupte plutselig: – Fylte i går, ergerlig, men fyller for tusen kroner uansett!

Valdvik forklarer at bilister har blitt truffet av en rekke prisøkninger de siste årene, alt fra markedsprisen på biler til pumpeprisen.

Han mener fossilbilistene blir hardest rammet.

– Avgiftsnivået ligger ganske fast. Den største utfordringen er fortsatt de høye drivstoffprisene. Den store elefanten i rommet er at de får dobbelt smell. De har høyere kostnader på transport og de betaler mer i bompenger. Prisene er mer enn høye nok som de er.

Stig Børre benyttet seg av gode drivstoff-tilbud

Pressesjef i NAF, Ingunn Handagard, forteller at undersøkelsen også viser at en større andel av befolkningen ikke bryr seg så mye om drivstoffavgiftene lenger.

– Det er mange har gått over til å kjøre elbil eller ser for seg å gjøre det på sikt. Da har man ikke lenger en så sterk mening om drivstoffavgiftene, sier hun.

I tillegg tror hun flere nordmenn tenker at det er greit å betale for utslippene sine.

– Folk er mer villige til å betale litt for utslippet sitt enn å betale for å kjøre på veien, sier hun.

Se hvordan drivstoffprisene er onsdag kveld

I undersøkelsen er det store regionale forskjeller. Oslo-innbyggerne er mer positive til å øke avgiftene. 29,3 prosent støtter en økning, og kun 26,4 prosent mener de bør kuttes.

I resten av landet mener en større andel at avgiftene bør settes ned.

– Det er kraftig motstand med god grunn, sier Valdvik.

Han vil minne politikerne i Oslo på at ikke alle har råd til å delta i elbilomstillingen.

– Det er nesten ingen elbiler til salgs til en billig penge. Hvis de er billige, har de ofte dårlig rekkevidde og har lite plass.

På landet er ikke lønningene alltid like høye, og kollektivtilbudet er dårligere, forklarer Voldvik.

– De har ikke råd til en elbil som dekker behovene de har. Derfor blir avgiftsøkninger forskjellspolitikk. Du treffer dem som har minst fra før med kirurgisk presisjon.

Han viser også til en undersøkelse fra KNA og InFact tidligere i år som viser at hver fjerde nordmann har vært nødt til å ta opp lån eller bruke kredittkort for å dekke bilrelaterte kostnader.

Det ble derfor ikke akkurat champagnespretting hos Norges eldste bilforening da statsbudsjettet ble landet tidligere denne uken. De vil jo helst kutte i avgiftene. Men de roser likevel Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Det ble ingen festdag, men det er bedre enn ingenting. Det var et viktig gjennomslag å få blokkert de økningene.

I det første utkastet for statsbudsjettet så skulle avgiftene økes. Ap-regjeringen foreslo å øke dieselavgiftene med 117,5 øre per liter og bensinavgiftene med 80 øre/lite, men Trygve Slagsvold Vedum kunne melde at økningen var avlyst.

Dieselavgiften øker, men veibruksavgiften kuttes slik at det ikke blir en prisendring.

Også organisasjonen NAF støtter å droppe økningen.

– Det er ikke noe poeng å øke avgiftene på bensin- og diesel så lenge omstillingen til elbil skjer gradvis, sier Handagard.