Herold

Naboen i borettslaget som irriterer deg i dag, kan være den samme som hjelper deg i morgen.

Jeg betviler ikke at det som skrives om årsmøtet i et sameie, hvor en «elite» styrer bomiljøene, forekommer her i byen.

Som styreleder har jeg sett enkeltsaker, hvor klager og kommentarer har et innhold som vanskelig kan forstås som noe annet enn rasisme eller klare fordommer.

Da må styret være tydelig. Slike saker skal ikke pakkes inn som vanlige naboklager, hvis de egentlig handler om hvem folk er, hvor de kommer fra eller hva de heter.

De må behandles skikkelig, og noen ganger tydelig avvises.

• Majoriteten blir behandlet som gjester: «Eliten» i blokka tviholder på et Oslo som ikke lenger finnes

Ingen kamp på Oslo øst

Styret kan ikke ha én standard for noen beboere og en annen for andre. Når det er sagt, så kjenner jeg meg ikke igjen i at borettslag og sameier på Oslo øst generelt står i en kamp mellom «oss» og «dem».

Jeg er Holmlianer, har bodd på østkanten nesten hele livet og har vært styreleder i eget borettslag siden 2010.

Min erfaring er egentlig ganske enkel: Folk er folk. De fleste vil bo trygt, ha orden rundt seg, bli behandlet rettferdig og få hverdagen til å fungere. Det gjelder uansett om man heter Kjetil, Khalid, Kristin eller Kareema.

De vanligste konfliktene

Jeg har vokst opp med venner med bakgrunn fra hele verden. Sånn var nabolaget. Jeg har også hatt foreldre og besteforeldre med et menneskesyn hvor man møter folk som mennesket, ikke som representant for en gruppe.

På Holmlia er ikke livet så annerledes enn i blokka på Trosterud på 80-tallet. Nå har barna igjen begynt med «ring på og stikk». Det var like populært da jeg var liten. For meg sier det egentlig mye. Nabolag er fortsatt nabolag.

Sjelden etniske skiller

Det betyr ikke at borettslag og sameier er konfliktfrie. Det oppstår uenigheter om parkering, støy, vedlikehold, dugnader, økonomi, bruk av fellesarealer og husordensregler.

Slike uenigheter følger sjelden etniske skillelinjer. Det er ikke én gruppe som bidrar, og en annen som ikke gjør det. Det er heller ikke én gruppe som følger reglene, og en annen som feilparkerer. Det fordeler seg ganske jevnt.

Som styreleder tror jeg noe av det viktigste man kan gjøre, er å ikke starte samtalen med en konklusjon.

Folk er ikke vanskelige

Ikke la gamle irritasjoner, tidligere erfaringer eller fordommer styre hvordan man møter neste sak eller neste beboer.

Noen trenger mer forklaring enn andre. Det må det være rom for, ikke fordi folk er vanskelige, men fordi vi alle forstår saker ulikt, særlig når det handler om bolig, økonomi og regler.

• Frustrasjon og splittelse i nabolaget: Fakturaen på 42.500 kroner kom etter to uker: – Vi blir overkjørt

Pølsa må kanskje vike

På dugnad er vi bevisste på at serveringen skal være noe flest mulig kan spise. Det trenger ikke alltid være den klassiske pølsa i lompe. Vafler fungerer ofte. Pizza fungerer også, hvis man tenker over hva man bestiller og hvor man kjøper den.

Slike små ting sier noe om hvem fellesskapet er til for.

• Skaper et godt bomiljø: Henning har bodd og jobbet i den historiske blokka hele livet. Å flytte var aldri et alternativ

Feider og allianser bygger seg opp

Oppmøtet på generalforsamlinger varierer. Folk engasjerer seg mest når sakene får betydning for hverdagen, boligen eller lommeboka.

Jeg tror samtidig at flere borettslag og sameier kan ha nytte av en mer profesjonell tilnærming til styrearbeidet. En ekstern styreleder er ikke en del av historikken i oppgangen, gamle nabokonflikter eller små allianser som har bygget seg opp over tid.

Da kan det være lettere å lede møtene ryddig, slippe alle til og holde fast i saken.

Slå ned på ufine kommentarer

Det betyr mye at noen slår ned på ufine kommentarer, særlig når det snakkes om folk som ikke er til stede. Der temperaturen er høy, kan det også være lurt å lage noen enkle spilleregler for møtet.

Mitt råd til styreledere er ganske enkelt: Ikke la årsmøtet bli et sted hvor noen mister lysten til å møte opp igjen.

Det høres kanskje banalt ut, men det virker: Se forbi det som irriterer. Behandle like saker likt. Bruk et språk folk forstår. Ingen skal snakkes ned.

«De andre»

Vi må være forsiktige med å lage for store fortellinger om hverandre. Hvis vi går inn i et årsmøte med en ferdig tanke om hvem «de andre» er, kommer vi skjevt ut allerede før møtet har startet.

Gode bomiljøer bygges av folk som klarer å bo tett på hverandre, tåler ulikhet, tar praktiske uenigheter på alvor og møter naboen med en viss raushet.

Vær nysgjerrig. Hils i oppgangen. Gi god informasjon. Lytt før du bestemmer deg. Husk at naboen som irriterer deg i dag, kan være den samme som hjelper deg i morgen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

«Eliten» i blokka tviholder på et Oslo som ikke lenger finnes

Alle esker er pakket ut. For alt vi vet er dette vårt siste bosted på jorda

De inviterer ikke hjem: «Jeg er redd for å vise fram hvor fint vi har det»

Bydelen har i årevis brukt for mye penger