Herold

Mange eldre som bor hjemme opplever utrygghet og manglende kontroll, viser ny studie. Laila (91) er ikke overrasket.

Saken oppsummert:

• En ny norsk studie viser at én av tre eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester føler de har lite eller ingen kontroll over eget liv.
• Resultatene fra studien viser at hjemmeboende eldre opplever mindre kontroll og flere frustrasjoner enn de som bor i omsorgsboliger eller på sykehjem.
• Laila Wiggen (91) uttrykker frustrasjon over manglende forutsigbarhet fra hjemmesykepleien og kritiserer regjeringen for manglende tiltak.
• NTNU-forsker Lisa V. Burrell mener funnene bør føre til politisk handling for å forbedre eldreomsorgen og sikre bedre inkludering av eldre i beslutninger.
• Regjeringen har lansert en ny eldrereform med fokus på aldersvennlige samfunn, men det er behov for bedre samarbeid mellom stat og kommuner for å styrke eldreomsorgen.
• Det er et økende behov for nye måter å organisere hjemmetjenestene på grunn av flere eldre og færre i yrkesaktiv alder.

– Jeg er livredd for å havne på sykehjem.

Det sier Laila Wiggen til NRK.

På kaféen på Valentinlystsenteret i Trondheim sitter 91-åringen og drikker kaffe sammen med flere jevnaldrende.

Praten går i ett og latteren sitter løst.

– Det blir dyrt å gå på kafé, men vi gjør det for det sosiale. Jeg ser altfor mange eldre som sitter hjemme alene. Ensomhet er det største samfunnsproblemet vi har i dag, sier Laila.

– Nedslående

For første gang har det blitt gjennomført en stor, norsk studie som handler om eldres livskvalitet.

I den omfattende studien gjennomført av Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, svarte én av tre eldre som bor hjemme og mottar hjemmehjelp, at de har lite eller ingen kontroll over eget liv.

Fakta om forskningsstudien

• I en studie gjennomført av Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik oppgir én av tre eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester, at de har lite eller ingen kontroll over eget liv.
• Totalt 414 eldre bosatt i tre ulike kommuner på Østlandet deltok.
• De som deltok i studien var mellom 65 og 108 år gammel.
• Det er første gang at det blir gjennomført en så stor studie i Norge som handler om eldres livskvalitet.
• I tillegg ble pårørende og ansatte intervjuet, og forskerne gjennomførte observasjoner.
• Resultatene viser at eldre som mottar hjemmetjenester opplever betydelig mindre kontroll over hverdagen enn eldre som bor i omsorgsbolig eller på sykehjem.
• Mange eldre hjemmeboende opplever stor frustrasjon rundt lang ventetid og uforutsigbare besøk fra hjemmetjenesten.
• De rapporterer også færre meningsfulle aktiviteter og mer kjedsomhet, dette til tross for at de hjemmeboende deltakerne i utgangspunktet er yngre, og har bedre helse enn de som bor i institusjon.

(Kilde: NTNU)

– Sett i lys av at vi alle skal bo trygt hjemme, er dette nedslående, sier forsker Lisa V. Burrell ved NTNU.

Burrell mener resultatene bør være en vekker for politikerne.

En forskningsstudie med mange eldre deltakere er avgjørende for å styrke eldreomsorgen, understreker NTNU-forsker Lisa V. Burrell.

– Vi skyter oss selv i foten hvis vi ikke fokuserer på god omsorg i hjemmet. Folk vil bli fortere sykere og vil da trenge mer omfattende tjenester, sier hun.

Forskeren tror også at mange kan bli overrasket over funnene siden de som bor hjemme ofte er i bedre fysisk form, og yngre.

Skuffet over regjeringen

I Trondheim bor 91 år gamle Laila Wiggen. Hun kjenner seg igjen i funnene.

– Jeg er ikke overrasket. Hjemmesykepleien kan si at de kommer klokka ni, og så sitter man bare og venter. Det skaper utrygghet, sier hun.

Laila bor alene i en liten enebolig og mottar ikke hjemmehjelp i dag, men for noen år siden da hun ble operert hadde hun hjemmesykepleiere innom hver dag.

– De kom aldri til rett tid, sier hun fortvilet.

Wiggen mener det bør stilles mye strengere krav til forutsigbarhet.

– Det burde være en regel at de kommer når de skal. For oss betyr det alt. Jeg er skuffet over regjeringen. Jeg synes Støre bør skamme seg. Hvorfor gjør han dette mot oss?, sier 91-åringen.

Vil ha politisk handling

Regjeringen har som mål om at flere eldre skal bo hjemme lengst mulig. Også forskning fra Universitetet i Stavanger viser at det er i tråd med eldres egne ønsker.

NTNU-forsker Lisa V. Burrell mener likevel det trengs konkrete tiltak.

– Hjemmetjenesten gjør en god jobb ut fra de ressursene de har, men de ansatte må i større grad inkludere de eldre i avgjørelser og prøve å etterkomme ønskene deres, forklarer hun.

Hun mener også at kommunene må etterstrebe kontinuitet i hvem som kommer hjem til de skrøpeligste.

– Hjemmet er noe av det mest private man har, og da er det viktig at de eldre blir lyttet til og møtt med respekt.

– Opplevelsen av kontroll henger tett sammen med om man blir informert, lyttet til og inkludert i beslutninger om eget liv, påpeker Burrell.

Viktig med godt samarbeid

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, understreker at tilbakemeldinger fra eldre må tas på alvor.

– Det er fantastisk at det har blitt gjennomført en slik studie. Vi trenger de eldres stemme mye mer slik at vi kan utføre oppgavene våre bedre, både nasjonalt og regionalt, sier hun.

Slik jobber regjeringen for å styrke eldreomsorgen

• I 2023 lanserte regjeringen en ny eldrereform som skal bidra til et aldersvennlig samfunn.
• Reformen skal sikre at eldre kan bo lenger og tryggere hjemme.

Dette er regjeringens tre viktigste tiltak:

• Program for et aldersvennlig Norge, som skal skape flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.
• Eldreboligprogrammet, som skal bidra til både tilpasninger i eldres hjem slik at de kan bo hjemme lenger og til bygging av omsorgsboliger, trygghetsboliger og sykehjemsplasser.
• Den nye hjemmetjenesten, som skal bidra til at eldre får møte få og faste medarbeidere, bedre grunnbemanning og færre vikarer.

Eldrereformen har fire satsningsområder:

• Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
• Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo hjem lenger.
• Kompetente medarbeidere.
• Trygghet for brukere og støtte til pårørende.

(Kilde: regjeringen.no)

Statssekretæren fremhever at godt samarbeid mellom regjeringen og kommunene er avgjørende for å lykkes med eldreomsorgen.

– Regjeringen skal tilrettelegge for utdanning av personell og gode verktøy for kommunene. Samtidig er det kommunene selv som må stå for den lokale styringen og sørge for at tjenestene er godt rigget, slik at eldre får det best mulig, sier Rønning–Arnesen.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), forteller at regjeringen jobber aktivt med å styrke eldreomsorgen i Norge.

Lite informasjon

På kaféen i Trondheim sitter Kari (88) og nyter en kopp kaffe. Heller ikke hun er imponert over dagens eldreomsorg.

– Jeg har aldri fått informasjon om aktiviteter eller andre ting. Man må finne ut av ting selv, eller gjennom andre. Det er ikke sånn det bør være, sier hun.

Både hun og Laila ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

– Hvorfor det?

– Mange av de jeg kjenner har fått det verre på sykehjem. De blir sittende alene på rommene sine og glo i en hvit vegg, med ingen personlig bilder eller andre ting som minner om hjemme, sier Laila.

Må tenke nytt

Anne Gamme, fagleder for helse og velferd i kommunenes interesseorganisasjon (KS), understreker at hver kommune har ansvar for hjemmetjenesten.

– Akutte behov må prioriteres der og da, noe som kan føre til forsinkelser for andre brukere, sier hun.

Gamme påpeker at det finnes mange lover og veiledere for hjemmetjenesten, men ikke nødvendigvis krav til punktlighet.

– Staten skal ikke detaljstyre kommunene. De skal levere forsvarlige tjenester innenfor gitte rammer. Samtidig blir det flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, noe som gir mangel på helsepersonell og øker behovet for nye måter å organisere tjenestene på, sier hun.

Hun legger til at det er blitt større fokus på å ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte.