VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«RIP Kulturfabrikken KF, lenge leve Kulturfabrikken»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Det har hersket en forvirring blant enkelte, også i styret til det nå avviklede kommunale foretaket om hva som faktisk skal legges ned, og konsekvensene av det. Det er kanskje ikke så rart, jeg har sittet i mange styrer opp gjennom, og maken til stollek har jeg ikke vært med på tidligere. Posisjonens representanter har gått inn og ut i ett rasende tempo, men fremdeles klart å opprettholde en beundringsverdig koreografi når det gjelder å danse etter styreleders fløyte. Ja bevares, det er jo sikkert enklere enn å sette seg inn i konsekvensene av vedtakene. Men nok om det, skutt er skutt, og som så ofte ellers så er det seierherrene som skriver historien.

Jeg har stått på barrikadene i denne saken, fordi jeg vet hva som er skapt nå over snart 12 år, og hvor skjørt det egentlig er, men jeg er også åpen for at det kan komme noe bedre ut av dette. Nøyaktig hva vil tiden vise. Jeg har jo ingen erfaring med denne formen for «lotto» omorganisering der målene har vært til de grader vage, og i de fleste tilfeller der man kunne ha skimtet noen, så har målene ikke vært forenelige med vedtakene på noen åpenbar måte.

Men nå må kortene deles ut på nytt, og forhåpentligvis så er hele kortstokken med. For å kunne få kabalen til å gå opp må det satses, det må kanskje også legges penger på bordet. For Kulturfabrikken må få lov til å leve sitt uavhengige liv på en armlengdes avstand fra politikernes klamme grep. Prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikk og kultur bør jo ligge fast selv om de nå er blitt til en litt påklistret utvekst under avdelingen for Samfunn i kommunens administrasjon.

Det som helt uomtvistelig er gått tapt i denne saken er styret i KF’et, der eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse, ungdomsrådet, idrettsrådet og ansatte-representant, har hatt en arena for å komme til orde, drøfte prioriteringer, bevilgninger, og spille inn saker. Partiene har jo også tradisjonelt satt inn dyktige og kulturengasjerte representanter i styret. Tidligere styrer har på en god måte presset på for at kulturen skal få sin rettmessige plass for å forme det samfunnet vi ønsker å ta del i. Som en erstatning er det er kommet noen vage lovnader om administrasjonsutvalg og annet fra Ordfører, uten at jeg på noe som helst vis ser hvordan det henger sammen og skal kunne være en erstatning. Jeg har i hvert fall en klar formening om at de som i dag sitter i administrasjonsutvalget ikke nødvendigvis har tatt den posisjonen for å uttale seg om kulturminner, tippemidler, jazzfestival, kulturuka, konserter, idrett, utsmykking, og andre litt mer perifere saker. Det jeg vet med 100% sikkerhet er at de nevnte interessentene fra det gamle styret i hvert fall ikke er representert der. De stemmene har nå ingen formell kanal.

Dette er jo ett nytt kapitel, og som en del av noe større så kan det jo komme noe godt ut av det. Kommunalsjef for Samfunn har i hvert fall ett uttalt engasjement for kulturen og det som hører med. Men om man leser utredninger og rapporter riktig vei, så ser man jo at den måten vi hadde organisert kulturen i Sortland på var relativt unik, og fordelene mange, så oppgaven er formidabel. Vi skal nå kjempe i motvind for å gjenvinne det tapte, samtidig som man skal skape noe nytt og utvikle kultur som et verktøy for innenforskap, inkludering, næringsutvikling, kunnskap, og identitetskapning.

Styreleder sa at nå er ansvaret gitt videre, og jeg vil hevde at det er langt fra virkeligheten. Oppgaven er gitt videre, men ansvaret hviler i det fulle og hele på flertallet i det avtroppende styret, det ligger ett ansvar i å lage kaos. De har ledet oss til å legge ned og endre på det som har fungert, og kaste oss alle inn i en ukjent fremtid uten mål og mening. La oss håpe at de har forstått noe som de fleste av oss andre ikke har fått med oss, hvem vet, kanskje ett kommunalt byråkrati er det beste arnestedet for kreativitet, entusiasme, frivillighet, skaperglede og engasjement? Vi må uansett spille med de kortene vi har og stå sammen om kampen videre. Lenge leve Kulturfabrikken !

Kjell Olsen, engasjert innbygger.