Herold

I et nylig debattinnlegg tar leder av Stortingets næringskomité, Rune Støstad, til orde for å «slå ring rundt jordbruksavtalen». Problemet er at han forsvarer et system som gjør norske bønder stadig mer avhengige av staten, samtidig som resultatene går feil vei.

Landbrukets krav i årets oppgjør var i stor grad som forventet: en kraftig økning i rammen for å kompensere for kostnader, reguleringer og krav påført av regjeringen selv. Det illustrerer hovedproblemet i dagens politikk. Stadig mer detaljstyring og flere politiske føringer gjør landbruket mindre selvstendig og mer avhengig av statlig overføringer.

FrP mener bonden trenger det motsatte: mindre politisk styring og bedre rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt. Målet må være et landbruk som klarer å stå på egne bein – ikke en næring som blir stadig mer avhengig av subsidier.

Samtidig ser vi at dagens politikk ikke leverer på det som burde være det viktigste målet, nemlig økt matberedskap. Selvforsyningsgraden, korrigert for importert fôr, har falt fra 41 prosent i 2023 til rundt 34 prosent i dag. Når resultatene peker nedover, er det vanskelig å argumentere for mer av den samme politikken.

Støstad fremstiller endring som en trussel mot norsk landbruk. Erfaringene fra kyllingmarkedet viser noe annet. Etter at markedsreguleringen ble fjernet, fikk vi flere aktører, mer konkurranse, bedre vareutvalg og lavere priser. Samtidig økte forbruket, og flere bønder kunne drive på heltid med bedre lønnsomhet.

Det viser at mer konkurranse og større frihet ikke nødvendigvis svekker norsk landbruk – det kan tvert imot gjøre næringen sterkere og mer selvstendig.

Hvis regjeringen fortsetter å møte alle utfordringer med større subsidier, mer regulering og mer politisk styring, går norsk landbruk i en stadig mer planøkonomisk retning. FrP vil i stedet gi ambisiøse bønder større frihet til å drive lønnsomt, styrke heltidsbonden og bygge et mer robust og konkurransedyktig landbruk – med mindre behov for subsidier og statlig involvering.