Herold

I vinter og vår har strømprisene i Midt-Norge vært skyhøye. Selv ekspertene på kraftmarkedet sliter med å forklare hvorfor prisene har løpt løpsk, spesielt med tanke på at regionen også har hatt høy produksjon av blant annet vindkraft.

SVs Lars Haltbrekkenutfordret nylig energiminister Terje Aasland (Ap) med et høyst betimelig spørsmål der han spurte statsråden om han vil ta initiativ til endringer for å sikre at prissettingen på strøm i Midt-Norge skjer på en forståelig måte? Svaret fra energiministeren gir imidlertid liten grunn til optimisme for midtnorske strømkunder. Ut fra svaret å dømme ser Aasland ikke ut til å ha et ønske om å gjøre noe med de underliggende årsakene til de høye prisene.

I stedet for å vise politisk handlekraft, lener Aasland seg på en lang, teknisk oversiktsliste der han forklarer prissjokket i vinter og vår med alt fra lite vind i Norden til vedlikeholdsarbeid, flaskehalser på forbindelsen mellom Klæbu og Surna, og redusert kapasitet mellom Nord-Sverige og Finland.

Det er utvilsomtriktig at strømmarkedet er komplekst, og at Midt-Norge i et normalår er et underskuddsområde som er avhengig av import. Men når statsrådens svar utelukkende reduseres til hydrologiske og tekniske forklaringer, melder han seg på mange måter ut av sitt politiske ansvar.

Spesielt påfallende virker det at Aasland forsvarer den nye og omstridte ordningen med flytbasert markedskobling, som ble innført i oktober 2024. Haltbrekken peker i spørsmålet sitt på nettopp denne ordningen som en mulig årsak til de store prisøkningene. Aasland medgir at ordningen gjør at høye priser oppstår på underskuddssiden av flaskehalser i nettet. Samtidig nekter han å se på selve systemet som problemet. Han bortforklarer i stedet utfordringene med at systemet fortsatt er i en innkjøringsfase etter halvannet år, der aktørene må få tid til å bygge opp kompetanse.

Beskjeden til forbrukere og næringsliv i Midt-Norge er i praksis at de må betale regningen mens systemansvarlig skaffer seg kompetanse på den nye markedsordningen.

Regjeringas alibi i saken er at de har innført Norgespris som er en fastprisordning på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) som rundt 60.000 husstander i regionen nå har tegnet. Det er vel og bra at staten tilbyr en ordning mot de verste pristoppene. Men en slik avtale endrer ikke på et uforståelig marked. Den er bare et plaster på såret i en begrenset periode.

Når strømprisene settes på en måte som selv ekspertene sliter med å forstå, kreves det en statsråd som vil rydde opp. Ikke en som passivt konstaterer at markedet fungerer i teorien.

Midt-Norgefortjener mer enn teknisk tåkeprat. Forbrukerne fortjener en regjering som faktisk ønsker å ta styring over et kraftsystem som tilsynelatende lever sitt eget liv.