Herold

Jeg har de to siste årene vært på regionmesterskapet for elevbedrifter, og i år på fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter. Det er rett og slett imponerende å se hva Ungt Entreprenørskap får til. Ungdommene viser en bredde, nysgjerrighet og gjennomføringsevne som det er lett å få tro på. Det er ungdom som faktisk prøver, feiler, justerer og skaper noe eget. Men samtidig kontrastene tydelige.

Når få eller ingen miljø fra Innherred er representert på fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter, med Mære landbruksskole som hederlig unntak, så handler ikke det om enkeltskoler. Det handler om hvordan vi som kommune og region faktisk prioriterer dette arbeidet. Her på Steinkjer i har en offensiv temaplan for næring med tydelige mål om flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, «der den blå og grønne åkeren møtes». Men når en ser hva som skjer på skoler og på arenaer som dette blir det også tydelig at koblingen mellom ambisjon og rekruttering ikke er sterk nok.

For det er nettopp her mye av grunnlaget kan legges. Det er hvertfall her vi har et uforløst potensial. Entreprenørskap læres ikke først når man er ferdig utdannet. Det læres når man får prøve seg, sammen med andre, i trygge rammer og med ekte problemstillinger. Og når det skjer systematisk over tid, får man også resultater. Thora Storm videregående skole er et godt eksempel på det. De har valgt å organisere dette arbeidet tydelig, med egne løp for entreprenørskap. Det gir ikke bare god deltakelse, men også resultater og et utdanningsløp som mange søker seg til. Det er derfor ikke tilfeldig at de leverer på høyt nivå år etter år.

Samtidig vet vi at vi har de samme forutsetningene her lokalt. Vi har dyktige lærere, motiverte elever, dyktige folk som kan stille som mentorer, et næringsliv som etterspør kompetanse og miljøene på InnoCamp som kan bidra. Steinkjer Utvikling og Ungt Entreprenørskap er allerede inne i dette arbeidet. Det betyr at utfordringen ikke først og fremst er mangel på ressurser.

Men hvordan kobler vi dette sammen og gjør det til noe mer enn enkeltstående initiativ? Det er det sentrale spørsmålet.

Hva har vi faktisk av mål og tiltak for rekruttering av morgendagens gründere, innovatører og arbeidstakere? I dag framstår det mer som en implisitt forventning enn en tydelig satsing, uten å snakke ned de ildsjelene som allerede finnes. Vi snakker om 1000 flere arbeidsplasser i 2032, men er påfallende lite konkrete på hvordan vi utvikler de menneskene som skal skape dem. Det synes jeg at vi må ta på alvor.

Vi har også et stort handlingsrom. Det kommunale næringsfondet, blant annet gjennom NTE-utbytte, gir oss en økonomisk mulighet til å satse tidligere i verdikjeden. Hvis vi mener alvor med næringsutvikling, må det også være rom for å støtte elev- og ungdomsbedrifter, gi dem tilgang til veiledning og senke terskelen for å prøve, feile, justere og skape noe eget. Ikke fordi alle skal bli gründere, men fordi flere skal få erfaring med å skape noe selv. Vi må ta tak i det som er selve kjernen i Aristoteles sin filosofi, at vi vektlegger mennesket, her elevene og ungdommene, som formbare vesener med potensial for vekst

Det handler også om like muligheter, selve kjernen i enhetsskolen. Tilbudet om entreprenørskap i skolen bør ikke være avhengig av enkeltpersoner eller tilfeldigheter. Det bør være en del av et bevisst løp der ungdomsskole, videregående, næringsliv og kommune trekker i samme retning. Jeg mener at en tydeligere «Steinkjer-modell» for dette arbeidet er fullt mulig å utvikle, nettopp fordi vi allerede har så mange av byggesteinene på plass, og derfor vil jeg utfordre kommunedirektøren på dette i neste formannskap.

Dette står heller ikke i motsetning til andre satsinger i skolen. Tvert imot. Entreprenørskap handler om samarbeid, språk, kommunikasjon og evnen til å forstå og løse problemer i en større sammenheng. Det er kompetanse vi trenger mer av.

Det at vi har satt oss ambisiøse mål for næringsutvikling forplikter. Og skal vi lykkes med det må vi også bli mer konkrete på hvordan vi utvikler de menneskene som skal skape arbeidsplassene i årene framover.

Kåret de beste elevbedriftene – etterlyser flere fra Steinkjer