Herold

1. Hvorfor er kablene til Tyskland og England "monsterkabler" med 1400 MW kapasitet, i stedet for 700 MW som litt eldre kabler til Danmark og Nederland?

Fordi 1400 MW antakelig er den mest kostnadseffektive kapasiteten. (Kostnaden pr. MW og km er viktig, for over 500 km lange kraft-kabler i Nordsjøen.)

2. Hvorfor har Statkraft-prosjektet Mår Redesign stort alternativ med 450 MW kapasitet i nytt Mår kraftverk, og ekstra stort alternativ med 900 MW kapasitet, som er 5 ganger kapasiteten i snart 80 år gammelt Mår kraftverk? Det store alternativet kan være dimensjonert for kabel-kapasiteten i Skagerrak, etter skroting av to snart 50 år gamle 250 MW kabler der, som "tæres av tidens tann".

Det ekstra store alternativet kan ha "monsterkabel" også imellom Hirtshals på Jylland og Porsgrunn i Telemark som forutsetning: For å dekke behov for 900 MW relativt billig dansk vindkraft, til pumping av mye vann fra Tinnsjøen nesten 900 meter opp til magasinet i Kalhovd-fjorden, og dessuten avløse nevnte gamle kabler. (Med separate pumper og turbiner kan det bli to byggetrinn, med 450 MW turbiner og uten pumper som det første, og 450 MW nye turbiner og mange pumper, som det andre byggetrinnet.)

3. Hvorfor er det ikke et enda større Mår Redesign-alternativ, med pumping av mye vann fra Tinnsjøen opp til både Kalhovd-fjorden og det større magasinet i Mårvatnet, og 1350 MW kapasitet?

Da ville det blitt enda mer omstendelig og langdryg saksbehandling, så Statkraft har vel vurdert det som tvilsomt prosjekt.

4. Hvorfor investere milliardbeløp i "oppgradering" som egentlig er fullstendig ombygging av gamle kraftverk som Mår, når behov for ny kraft til ymse formål kan dekkes med vindkraftutbygging ute på sokkelen; med bunnfaste turbiner på sokkel-delen Sørlige Nordsjø II, og flytende turbiner på sokkel-delen Utsira nord?

Den store norske sokkelen i Nordsjøen har generelt noe større vanndybder enn den danske, den tyske, den nederlandske og den britiske sokkelen lengre sør. Dermed blir norsk hav-vindkraft generelt dyrere enn utenlandsk, også med moden teknologi. Den ulempen kan takles med import i stedet for norsk produksjon av hav-vindkraft.

Noe av den importerte vindkraften må brukes til å pumpe vann opp til regulerte fjellsjøer som Kalhovd-fjorden og Mårvatnet: Etter lagring der kan vann brukes til produksjon av vannkraft som får høy markedsverdi; som "balansekraft" i land som importerer den når det er lite sol og vind, og liten produksjon av direkte vær-avhengig elektrisk kraft.

Utveksling av noe og etter hvert mye kraft blir nødvendig; for vannkraftlandet Norge så vel som for vindkraftland ved Nordsjøen!

Jo Heringstad (pensjonist og samfunnsdebattant)

1430 Ås.