Litangen - Drifting
Musikk kan ha så mange funksjoner. Det gitaristen Kjell Harald Litangen gir oss, gjør bare godt.
Det har seg slik at mens jeg lytter til denne musikken så har jeg mista en god venn. Han var en fantastisk gitarist som satte sitt preg på mangt og mye helt siden 60-tallet og frem til i dag. Han heter Georg "Jojje" Wadenius og tar jeg ikke mye feil så har han inspirert Litangen også. Han beveger seg nemlig i mye av det samme landskapet som Wadenius var sentral i unnfangelsen av.
Funksjon
Jeg er en storforbruker av musikk. Jeg mener sjøl at jeg har en evne til å finne frem til musikk som kler den sinnsstemninga jeg til enhver tid befinner meg i. Denne gangen er det Litangen som har funnet frem til meg.
Jeg har inntil Litangen kom med sine debutplate under eget navn for noen år siden, egentlig bare sett på han som en strålende sidemann for artister som Hanne Krogh, Adam Douglas, Knut Anders Sørum og Ole Edvard Antonsen. Han skulle raskt fortelle meg at han var veldig mye mer enn det.
Nært over tid
Litangen har åpenbart jobba med sine egen musikk samtidig som han har fargelagt andres. Sammen med bassist Kjetil Dalland og trommeslager og perkusjonist Torstein Lofthus har han over flere år jobba frem musikken som møter oss her. Den har vært sendt frem og tilbake mellom de tre til de har vært fornøyd - og det har de all grunn til å være.
Litangen, som spiller både gitarer, mandolin, lap steel og dobro, og de usedvanlig empatiske og dyktige medmusikantene hans, har skapt usedvanlig vakker og stemningsfull musikk i skjæringspunkt mellom jazz og ambient. Alle tre har satt sine høyst personlige bumerker på uttrykket - et uttrykk som løfter Litangen opp til ei svært så høy hylle.
Litangen legger ikke skjul på at artister som Bill Frisell, Eivind Aarset og Nils Petter Molvær er store inspirasjonskilder. Det er absolutt mulig å begripe, men Kjell Harald Litangen har så definitivt noe eget å bringe til bordet.
Jeg befinner meg i sorgtilstand når dette skrives, men Litangen skal vite at "Drifting" har gjort veldig godt og har vært til trøst mange ganger. Dette er enkelt og greit musikk som med sine mange både nedpå og heftige stemninger gjør inderlig godt.
Tor